Langskip; Potensiale for kostnadsreduksjoner i CCS-kjeden

Gassnovas fagmiljø har gjennom flere år opparbeidet detaljert og unik kunnskap om Langskip – fra tidligfase, via FEED til byggefase og oppføling av Heidelberg Materials og Northern Lights.
I november 2024 foreslo regjeringen å videreføre Hafslund Celsios fangstprosjekt på Klemetsrud i Oslo, med økt statsstøtte til 4,4 milliarder 2024-kroner. Dette skjedde etter at prosjektet var i en kostnadsreduserende fase, og satt på hold.

Kostnadsreduksjoner

Det er viktig å avdekke kostnadsdrivere og muligheter for kostnadsreduksjoner i Langskip-verdikjeden. Med det utgangspunktet har Gassnovas fagmiljø gjort analyser som kan bidra til riktige prioriteringer, og retning for videre forskning, utvikling og innovasjon i CCS-bransjen.
Målsettingen er mer kostnadseffektive løsninger for CCS.

Langskip er et omfattende CCS-prosjekt som dekker hele verdikjeden fra fangst til permanent lagring. Første del skal fange 400 000 tonn CO₂ årlig, fra Heidelberg Materials røykgass fra sementproduksjonsanlegget i Brevik. Flytende CO₂ transporteres videre med skip til Northern Lights mellomlager på Øygarden – før den lagres permanent i Nordsjøen, 2500 meter under havbunnen. Prosjektet har møtt økonomiske utfordringer, blant annet økning i investeringskostnadene (CAPEX) med 20 % gjennom byggefasen. Noen av årsakene er at det i byggefasen, som gikk parallelt med Covid-pandemien og krigen i Ukraina, var betydelig global prisvekst, blant annet på viktige råvarer som stål.

• Kostnadsdrivere. Det er stort potensiale for kostnadsreduksjoner på flere områder.
  Spesielt gjelder dette forbedret teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industripraksis. I fordelingen av kostnader i CCS-verdikjeden for Langskip er det fangst, kompresjon & mellomlagring, sammen med utviklingen av CO₂-hub, som står for største kostnader. 
• Tiltakskostnader har økt 15 % siden KS-2. KS-2 var «siste sjekk» før investeringsbeslutning
  og oppstart av selve prosjektgjennomføringen. Tiltakskostnadene sammenligner nåverdien av investerings- og driftsutgifter, med mengden fanget og lagret CO₂ over 25 års driftstid.
  I KS-2 ble tiltakskostnaden for Brevik CCS beregnet til 842 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner).
  Med oppdaterte estimater for investerings- og driftsutgifter har tiltakskostnaden økt til 965 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner). Omregnet til dagens kroneverdi (2024-kroner), tilsvarer dette om lag 1 150 kroner/tonn CO₂.

Kostnadsdrivere

På noen områder er det benyttet landbasert industripraksis, der leverandørene ofte er lokale entreprenører med erfaring fra landbaserte prosjekter. Dette gir begrenset potensiale for ytterligere kostnadsreduksjoner. I andre deler av prosjektet er det benyttet metodikk og standarder fra offshore olje- og gassindustrien. Disse standardene kan være unødvendig omfattende for landbasert industri, og kan resultere i løsninger og materialvalg som er unødvendig dyre. Dette viser behovet for en bedre tilnærming som kan redusere kostnadene, uten å gå på kompromiss med sikkerhet og kvalitet.

Reguleringer utgjør en annen utfordring. Regelverket er umodent i et CCS-perspektiv, spesielt når det gjelder lagringsdelen. Erfaringene fra Langskip kan bidra til utvikling av et mer tilpasset reguleringsregime, og føre til kostnadsreduksjoner i fremtidige prosjekter.

Bruk av standarder og etablert industripraksis i Langskip, viser store forskjeller gjennom hele CCS-kjeden. Teknologimodenhet er en viktig faktor, særlig når det gjelder integrasjon med utslippskilden og fangstprosessen. Her testes flere løsninger for første gang i full skala, noe som innebærer stor usikkerhet. Leverandørmarkedet består hovedsakelig av et fåtall aktører med bakgrunn fra olje- og gassindustrien. For å redusere kostnadene er det nødvendig å styrke markedet med kunnskap og erfaring fra landbasert industri.

Økonomisk levedyktig

– Langskip bidrar til dypere forståelse av kostnadsdrivere i CCS-kjeden og Gassnova peker på muligheter for betydelige kostnadsreduksjoner. Her har vi identifisert kostnadstunge områder i CCS-kjeden, og krysset dem med ulike kostnadsdrivere – der teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industriparaksis utmerker seg som områder med størst potensiale for innsparing. Med sammensatte analyser som dette, kan Gassnova bidra til mer økonomisk levedyktige CCS-prosjekter. Dette er en forutsetning for å kunne oppnå betydelige reduksjoner i globale karbonutslipp, sier seniorrådgiver Ingrid Sørum Melaaen.

Ingrid leder prosjektet i Gassnova som analyserer kostnadsreduserende tiltak i CCS-verdikjeden, basert på omfattende materiale fra utviklingen av Langskip. Dette arbeidet fortsetter i 2025.