FEED-prosessen er viktig for å utvikle detaljerte tekniske løsninger, kostnadsestimater og risikovurderinger.

Enkelte deler er unntatt offentligheten

Med hjemmel i lovverket er deler av de tre dokumentene sladdet. Dette kan være informasjon som blant annet vurderes å kunne skade virksomhetenes konkurranseevne.

Dokumentene kan lastes ned her

FEED Study Report (20. januar 2025)
FEED Study Report (24. januar 2025)
Grant Agreement

Brevik CCS er en sentral del av Langskip-prosjektet, og utgjør et av Norges viktigste klimatiltak innen tungindustrien. Anlegget i Brevik er klar til å ta sementindustrien et langt steg i bærekraftig retning. CO₂ som fanges her, fraktes til Øygarden og lagres deretter permanent under havbunnen i Nordsjøen.

Milepæl nådd

Fredag 9. mai ble det første store operasjonelle gjennombruddet nådd. Mer enn 1 000 tonn CO₂ ble fanget og lagret i de store tankene ved sementfabrikken. Dette skjer som en del av opptrappingsfasen før den regulære driften starter. Administrerende direktør for Heidelberg Materials i Nord-Europa, Giv Brantenberg, forteller at anlegget oppnådde mekanisk ferdigstillelse desember 2024, og at teamet i Brevik har jobbet intenst med å klargjøre og teste anlegget under reelle driftsforhold. Som et resultat ble 1 000 tonn flytende CO₂ trygt lagret tidlig om morgenen 9. mai.

Brevik CCS. Foto: Brevik CCS

Gjennombrudd

Brevik CCS er det første fullskala karbonfangstanlegget i verden integrert i en sementfabrikk.

Klar for Northern Pioneer

Mens oppstarten i Brevik fortsetter, er transportdelen i ferd med å falle på plass. Northern Lights spesialbygde CO₂-skip «Northern Pioneer», er klargjort for å hente flytende CO₂, blant andre fra Brevik, og transportere det til mellomlagring i Øygarden utenfor Bergen. Derfra går CO₂ i rør til lagringsstedet dypt under havbunnen i Nordsjøen.

Samlet innebærer Langskip-prosjektet en ny æra for CCS globalt.

Som del av Langskip-prosjektet har Northern Lights bidratt til CCS-feltet i bred forstand – gjennom deltakelse på konferanser, mottak av delegasjoner og erfaringsdeling rettet mot beslutningstakere, industri og samfunnet for øvrig.

Økende interesse for anlegget i Øygarden

Northern Lights besøkssenter i Øygarden tok imot 5 025 besøkende i 2024, fordelt på 306 grupper. Siden byggearbeidene startet i 2021, har anlegget hatt 11 513 besøkende fra 70 ulike land. Blant gjestene finner vi representanter fra blant annet industri, myndigheter og akademia.

For å bedre håndtere besøkene er det opprettet en fulltidsstilling med ansvar for koordinering,
i tillegg til at det ble innført et digitalt bookingsystem. Det er også etablert en formell besøksrutine for å kvalitetssikre vertskapsrollen.

Deltakelse på arrangementer og konferanser

I 2024 deltok Northern Lights på 124 ulike arrangementer, inkludert konferanser, rundebordsmøter og webinarer. Hensikten har vært å dele teknisk erfaring, bidra i politiske diskusjoner og øke bevisstheten om CCS blant relevante aktører.

Under Northern Lights Summit i september deltok over 100 personer fysisk, mens rundt 500 fulgte arrangementet digitalt. Programmet hadde særlig fokus på grensekryssende samarbeid, kommersielle rammeverk og markedsutvikling.

De første CO₂-skipene levert

To spesialbygde skip for transport av CO₂ – Northern Pioneer og Northern Pathfinder – ble levert fra verftet i 2024. Skipene er konstruert for sikker og effektiv frakt av flytende CO₂, fra fangststeder i Europa til mottaksanlegget i Øygarden. Skipsbyggeprosessen ga verdifull læring. Det ble gjort tilpasninger for å øke strømningskapasiteten etter tester, og simuleringer ble brukt til å analysere skipene under ulike driftsforhold. Erfaringene bidro til en mer effektiv leveranseprosess for skip nummer to i rekken.

Erfaringer og læringspunkter

Et av hinderne i utviklingen av CCS er ulik fremdrift mellom utslippskilder og lagringsaktører. Northern Lights har understreket betydningen av tydelig kommunikasjon, tidlig koordinering og forutsigbare rammevilkår for å redusere forsinkelser i beslutningsprosesser og investeringer.

Tekniske studier har også vist behov for oppdaterte kvalitetskrav til CO₂. Selv små mengder av visse urenheter kan øke risikoen for korrosjon i infrastrukturen. Derfor skal Northern Lights fortsette å overvåke CO₂-kvalitet i driften, og dele kunnskap med relevante fagmiljøer.

Kommunikasjon og medieomtale

Northern Lights opplevde økt oppmerksomhet i mediene i 2024, med totalt 481 artikler i både nasjonale og internasjonale medier. Omtalen har blant annet fokusert på milepæler i prosjektet og rollen CCS spiller i klimapolitikken.

Markeringen av ferdigstillelsen av anlegget i Øygarden i september var et høydepunkt, med nærmere 1 000 deltakere og bred pressedekning. Programmet omfattet omvisninger, tekniske innlegg og kulturelle innslag fra lokalmiljøet.

På LinkedIn økte følgerskaren til 18 000, en vekst på 50 prosent. Innholdet har hovedsakelig bestått av prosjektoppdateringer, faglige innlegg og informasjon om kommende arrangementer.

Veien videre

I 2025 vil Northern Lights ha hovedfokus på å forberede driftsfasen, fortsette med erfaringsdeling og støtte opp under kommersiell oppskalering. Planlagte aktiviteter inkluderer deltakelse på bransjearenaer, forskningsbidrag og videre dialog med aktører langs hele CCS-verdikjeden.

I juni 2025 skal Northern Lights bidra i regjeringens markering av Langskip, og som feirer en ny epoke i Europa for CCS.

For mer informasjon se Annual Experience Report 2024 – Lessons learned og Annual Benefits Realisation and Knowledge Sharing Report fra Northern Lights.

Gassnovas rapport viser at de to prosjektene i Langskip er henholdsvis 95,1 % og 99,1 % fullført.

Brevik CCS

I februar gjennomførte Heidelberg Materials karbonfangstanlegg i Brevik sin første vellykkede «catch-and-release»-operasjon. Anlegget ligger an til ordinær drift sommeren 2025, med mål om å fange rundt 400 000 tonn CO₂ årlig.

Northern Lights

I Øygarden utenfor Bergen er Northern Lights nær idriftsettingen av sitt CO₂-mottaksanlegg. Northern Lights har også mottatt sine to første transportskip, Northern Pioneer og Northern Pathfinder. Overordnet sikrer Northern Lights infrastruktur permanent lagring av CO₂, 2 600 meter under havbunnen i Nordsjøen.

Oslo CCS

Hafslund Celsio har gjenopptatt utviklingen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud i Oslo,
etter endelig investeringsbeslutning i januar. Anlegget blir ett av verdens første fullskala karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning. Det settes i drift i 2029 og skal fange 350 000 tonn CO₂ årlig.

Økende satsing i Europa

I Europa øker interessen for CCS. Stockholm Exergi investerer 13 milliarder SEK i et av verdens største anlegg for fjerning av biogen CO₂. Storbritannia har godkjent sitt første kommersielle karbonlagringsanlegg. EUs Net Zero Industry Act og Clean Industrial Deal bidrar til å akselerere utslippskutt gjennom politikkutvikling og finansiering.

Langskip styrker Norges posisjon globalt som ledende på CCS. Prosjektet støtter EUs klimamål og baner vei for industriell karbonhåndtering på kontinentet. 2025 blir et viktig år for Europas lavutslippsomstilling, etter hvert som systemer for fangst, transport og lagring av CO₂ integreres uavhengig av landegrensene.

Hvor står Langskip nå og hva kan følge i kjølvannet av prosjektet?

Teknologisk utvikling og kostnadsreduksjoner

Langskip bidrar til teknologiske fremskritt innen CCS. Prosjektet skal identifisere muligheter for kostnadsreduksjoner gjennom erfaringer fra bygge- og driftsfasene. Som eksempel har erfaringene så langt fra Brevik CCS vist hvordan karbonfangst kan optimaliseres via energieffektivisering ved varmeintegrasjon. Dette kan resultere i reduserte driftskostnader, som er viktig for å gjøre CCS kommersielt levedyktig. Northern Lights har utviklet infrastruktur for transport og lagring med overkapasitet, som kan skaleres opp for å møte fremtidige behov.

Oppstart på Klemetsrud

En sentral del av Langskip-prosjektet er Hafslund Celsios karbonfangstanlegg på Klemetsrud i Oslo. Anlegget er planlagt å være operativt innen tredje kvartal 2029 og vil fange 350 000 tonn CO₂ årlig. Dette vil kutte nesten 20 prosent av Oslos gjenværende fossile utslipp, noe som gjør det til et viktig tiltak for å nå byens klimamål. Hafslund Celsio har inngått partnerskap med Aker Solutions og SLB Capturi Norway for å realisere prosjektet. Fanget CO₂ fra Klemetsrud blir transportert og permanent lagret av Northern Lights under havbunnen i Nordsjøen.

Utvikling på flere plan

Langskip har utløst industrielle aktiviteter, spesielt i Øygarden, der Northern Lights har etablert et mellomlagringsanlegg for CO₂. Anlegget fungerer som en plattform for videreutvikling av karbonhåndteringsteknologier.

Langskip har blitt et internasjonalt referansepunkt for CCS. Prosjekter i Europa og andre deler av verden ser til Langskip for erfaringer og innsikt. Dette har bidratt til å bygge tillit til CCS som en teknologi for å redusere utslipp. Ved å demonstrere hele verdikjeden gir Langskip industri og myndigheter globalt et eksempel på hvordan CO₂-håndtering kan realiseres. Prosjektet har også spilt en rolle i utviklingen av politiske rammeverk for CO₂-håndtering; industriaktørene har bidratt med data og innsikt som innspill til nye europeiske reguleringer. Gjennom nylig inngåtte bilaterale avtaler med flere europeiske land har Langskip lagt grunnlag for et fremtidig europeisk marked for CCS.

Langskip stimulerer

Langskip har potensial til å bli en hjørnestein i arbeidet for å håndtere globale utslipp.
Med økende etterspørsel etter lagringskapasitet, kan prosjektet bidra til å akselerere implementeringen av CCS globalt. Dette vil være avgjørende for å nå klimamålene i Norge, Europa og verden. Prosjektet har også stimulert til innovasjon i forretningsmodeller knyttet til lavutslippsprodukter; sement produsert på Heidelberg Materials fabrikk kunne markedsføres som et lavutslippsprodukt når CO₂-fangstprosessen starter i Brevik.

Veien videre

Til tross for suksessen har Langskip møtt utfordringer som forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Læringen fra dette er at forretningsmodellene må styrkes, og flere insentiver må på plass for å fremme investeringer i CO₂-håndtering. Langskip representerer et skritt på veien til innovasjon, internasjonalt teknologisamarbeid og næringsutvikling. Dette vil være nødvendig for å få bærekraftige løsninger og omstilling i økonomien fremover.

Langskip-prosjektet skal ikke nødvendigvis være en modell som blindt kan kopieres av andre. Prosjektet skal vise at CO₂-håndtering er mulig og er trygt, i tillegg til å gi kunnskap og erfaringer som grunnlag for videre innovasjon, forbedringer og optimalisering.

Industriell skala

Langskip viser at karbonfangst og -lagring (CCS) er gjennomførbart i industriell skala.
Heidelberg Materials fangstanlegg i Brevik demonstrerer hvordan CO₂-fangst kan integreres i industriprosesser, samtidig som produksjonen opprettholdes. Som del av Langskip utviklet Northern Lights fleksibel infrastruktur for transport og lagring med overkapasitet. Dette kan skaleres opp kommersielt for å møte fremtidige behov.

Bygger tillit

– Den tekniske gjennomføringen i Langskip er avgjørende for å bygge tillit til CCS. Ved å demonstrere hele verdikjeden gir Langskip industri og myndigheter globalt et konkret eksempel på hvordan CO₂-håndtering kan realiseres, sier Gassnovas Aslak Viumdal. Han er seniorrådgiver og ansvarlig for gevinstrealisering i Langskip

Internasjonalt referansepunkt

Langskip har blitt et internasjonalt referansepunkt for CCS. Konkrete prosjekter i Europa bygger til dels på tankegods og erfaringer fra Langskip. Også planer knyttet til CO₂-håndtering utenfor Europa, for eksempel i Sørøst-Asia og Australia, ser til Langskip for erfaringer. Eksempler er CO₂-håndteringskjeder over landegrenser og med skip. Det viser hvordan Langskip har en multiplikatoreffekt som akselererer utviklingen av CCS globalt. Demonstrasjonseffekten er avgjørende for å redusere risiko og usikkerhet ved nye prosjekter. Dette bygger tillit også hos investorer.

Regulatorisk utvikling

Langskip har spilt en viktig rolle i utviklingen av politiske rammeverk for CO₂-håndtering. Aktørene i prosjektet har bidratt med data og innsikt som innspill til nye europeiske reguleringer. Gjennom nylig inngåtte bilaterale avtaler med flere europeiske land har Norge, basert på arbeidet med Langskip, lagt grunnlag for et fremtidig europeisk marked for CCS.

Anlegget blir ett av verdens første fullskala karbonfangstanlegg på avfallsforbrenning, og er sentralt for å redusere Oslos klimagassutslipp. Når anlegget etter planen starter opp i 2029, vil det ha kapasitet til å fange inntil 350 000 tonn CO₂ årlig.

Her signerer energiminister Terje Aasland en ny tilskuddsavtale med Hafslund Celsio om CO₂-fangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Foto: Energidepartementet

– Hafslund Celsio beslutning er en viktig milepæl for Langskip, med stor nasjonal og internasjonal betydning. Fra 2029 skal anlegget demonstrere hvordan CCS-teknologi brukes til å redusere klimagassutslipp fra avfallsforbrenning. De øvrige delene av CCS-kjeden i Langskip – Heidelberg Materials CO₂-fangstanlegg i Brevik og Northern Lights CO₂-mottaksanlegg i Øygarden utenfor Bergen – driftsettes i år, sier Harald Anvik. Han leder Gassnovas oppfølging av Langskip på vegne av Energidepartementet.

For å styrke insentivene for Hafslund Celsio og redusere økonomisk risiko for staten,
blir 900 millioner kroner av statsstøtten utbetalt som oppstartstilskudd når anlegget er ferdigstilt. I den reviderte tilskuddsavtalen skal staten ikke bidra med ytterligere tilskudd eller risikoavlastning i tilfelle kostnadsoverskridelser.

– Jeg er glad for at dette klimaprosjektet kommer i gang igjen. CO₂-fangst er nødvendig for å kutte utslippene fra denne type anlegg. Et vellykket prosjekt på Klemetsrud vil ha stor demonstrasjonsverdi for CO₂-fangst fra avfallsforbrenning nasjonalt og internasjonalt, sier energiminister Terje Aasland.

Langskip har banet vei for helt nye verdikjeder innen CO₂-håndtering, ved at det ble gjort investeringer i en åpen infrastruktur med overkapasitet og fleksibilitet til videre utvikling. Videre gir demonstrasjon av industriell CO₂-håntering verdifull erfaring knyttet til teknologier og løsninger – i et marked som forventes å være i betydelig vekst.

Næringsutvikling

Langskip har utløst en rekke industrielle aktiviteter i Øygarden, der Northern Lights har etablert et mellomlagringsanlegg for CO₂. Anlegget fungerer som en plattform for videreutvikling av karbonhåndteringsteknologier, inkludert direkte luftfangst (DACCS). DACCS-teknologien fanger CO₂ direkte fra atmosfæren, som kan bidra til negative utslipp. Langskip har allerede inspirert til studier og piloter knyttet til denne teknologien, og kan bli avgjørende for å nå netto nullutslipp i fremtiden. Samtidig er teknologiene i en tidlig utviklingsfase. Det gjenstår å se hvor raskt dette kan implementeres i større skala.

Langskip har vært et viktig steg for videreutvikling av næringsutvikling knyttet til blått hydrogen. Blått hydrogen betyr at hydrogen produseres fra naturgass, mens CO₂-utslippene fanges og lagres. Kombinasjonen av hydrogenproduksjon og CCS åpner for eksportmuligheter, og styrker Norges posisjon som global leverandør av lavkarbonløsninger. Markedet for hydrogen er fremdeles umodent. Foreløpig er det uklart hvilken rolle dette vil spille fremover.

Arbeidsplasser og kompetansebygging

Langskip har skapt betydelig økonomisk aktivitet, spesielt i byggefasen, og har bidratt til å skape arbeidsplasser i Norge. I tillegg har prosjektet styrket etterspørselen av spesialisert kompetanse innen CO₂-håndtering. Dette gir norske teknologimiljøer og leverandørindustri konkurransefordeler.

Langskip som eksportvare

Langskip viser hvordan CCS kan bli en eksportvare for Norge. Ved å tilby lagringskapasitet til europeiske land uten egne geologiske muligheter, åpner Langskip for nye markedsmuligheter. Norge har allerede signert bilaterale avtaler med en rekke europeiske land. Northern Lights har solgt ut overkapasiteten i sitt første utbyggingstrinn til prosjekter i Danmark og Nederland.
Dette illustrerer den økende etterspørselen etter slike lagringstjenester.

Innovasjon og fremtidig potensial

Langskip har også stimulert til innovasjon i forretningsmodeller knyttet til «lavutslipps-produkter». Sement produsert på Heidelberg Materials fabrikk vil kunne kjøpes i markedet under navnet evoZero, når CO₂-fangstprosessen starter opp i Brevik. Utvikling av forretningsmodeller for lavutslippsprodukter anses som svært viktig for den kommersielle utviklingen av CO₂-håndtering. Langskip har også bidratt til kommersiell utvikling knyttet til karbonfangst og -lagring av biogent CO₂ (BECCS). Teknologien har potensiale til å fjerne CO₂ fra atmosfæren ved å kombinere biogent CO₂ med permanent CO₂-lagring. Fremtiden for CCS er tett knyttet til utviklingen av slik teknologi.

Utfordringer og videre vei

Selv med Langskips suksess, har prosjektet også møtt utfordringer som forsinkelser og kostnadsoverskridelser. For å maksimere potensialet i CCS-prosjekter må forretningsmodellene styrkes. Flere insentiver må på plass for å fremme investeringer i CO₂-håndtering. Langskip er et skritt på veien knyttet til innovasjon, internasjonalt teknologisamarbeid og næringsutvikling. Dette vil være nødvendig for å få bærekraftige løsninger og omstilling i økonomien fremover.

Prosjektet Langskip er en viktig brikke i Norges og EUs arbeid for å nå langsiktige klimamål. I det videre ser vi på hvordan Langskip fremmer teknologiutvikling, gir læringseffekter og muligheter for kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter.

Demonstrasjon av hele CCS-verdikjeden

Langskip er et unikt prosjekt i verdenssammenheng som demonstrerer en fullskala CCS-verdikjede, fra fangst til transport og permanent lagring av CO₂. Prosjektet inkluderer Heidelberg Materials fangstanlegg i Brevik, Hafslund Celsio på Klemetsrud og Northern Lights, som står for transport og lagring av CO₂.

Brevik CCS-prosjektet er en milepæl for sementindustrien, som står for betydelige klimagassutslipp globalt. Dette prosjektet viser hvordan karbonfangst kan integreres i eksisterende industriprosesser, uten å redusere produksjonskapasiteten for primærproduksjonen (sement). Imidlertid har prosjektet møtt på forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Blant annet viser dette kompleksiteten av å bygge et anlegg på en eksisterende industritomt med liten plass, der primæranlegget er i full drift.

Northern Lights er ansvarlig for å transportere og lagre CO₂ under havbunnen. Fase én av prosjektet, med kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO₂ per år, er allerede fullbooket. Planene for fase to inkluderer en utvidelse til fem millioner tonn, noe som ytterligere vil styrke prosjektets rolle som et internasjonalt referansepunkt for CCS.

Kostnadsreduksjoner gjennom læringseffekter

En av effektene fra Langskip er reduksjon av kostnadene ved CCS. Gjennom erfaringene fra bygge- og driftsfasene har prosjektet identifisert forbedringspotensial for reduksjon av investerings- og driftskostnader. Imidlertid viser også erfaringene at store deler av kostnadene er anleggsspesifikke. Her kan det være muligheter for optimaliseringer.

I Brevik har erfaringene fra anlegget allerede gitt innsikt i hvordan man kan optimalisere karbonfangstprosesser, inkludert energieffektivisering ved varmeintegrasjon. Fangsten av CO₂ ved Brevik CCS er basert på den tilgjengelige restvarmen fra anlegget. Dette har resultert i reduserte driftskostnader, noe som er viktig for å gjøre CCS kommersielt levedyktig.

Tallene fra transport og lagringsdelen av Langskip viser at stordriftsfordeler og effektiv infrastruktur kan redusere kostnadene per tonn CO₂, som transporteres og lagres. Northern Lights har også fått støtte fra EU til fase 2, som anerkjenner betydningen av CCS som en sentral del av klimaløsningene for Europa.

Innovasjon og teknologisk utvikling

– Langskip har spilt en nøkkelrolle i å drive frem innovasjon innen CCS-teknologi. Vi forventer også at erfaringer fra driftsfasen vil føre til utvikling av forbedrede løsninger for karbonfangst, kompresjon og transport. Disse teknologiene er ikke bare relevante for Norge, men kan også eksporteres og tilpasses globale markeder, sier Aslak Viumdal, seniorrådgiver i Gassnova og med ansvar for gevinstrealisering i Langskip.

Langskip har banet vei for integrering av CCS med andre lavkarbonteknologier, som hydrogenproduksjon, BioCCS og direkte luftfangst (DAC). Både BioCCS og DAC kan potensielt bidra til negative utslipp, som er avgjørende for å oppnå nasjonale og globale utslippsmål.

Internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling

Langskip har en viktig rolle i å bygge tillit til CCS som en nøkkelteknologi for å redusere utslipp. Ved å dele erfaringer og data fra prosjektet, er Langskip etablert som en global kunnskapsressurs. Prosjektet publiserer jevnlig rapporter som er tilgjengelige for forskere, politikere og industriaktører.

Samarbeid med europeiske land, inkludert bilaterale avtaler om CO₂-transport med Belgia, Nederland og Danmark, har gjort Langskip til en pådriver for utviklingen av en europeisk CCS-infrastruktur. Samarbeidet bidrar til å styrke Europas evne til å nå sine klimamål. Samtidig har kostnadsoverskridelser og forsinkelser i Hafslund Celsio og dels Brevik CCS, vist størrelsen og kompleksiteten ved implementering av CO₂-håndtering. Dette har også gitt viktig innsikt for et marked i tidlig utviklingsfase.

Fremtidig betydning

Langskip har allerede vist hvordan teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner kan bidra til å akselerere implementeringen av CCS. Prosjektet fungerer som et fyrtårn for andre prosjekter globalt. Erfaringene som er gjort her, har inspirert flere land til å lansere egne CCS-initiativer.

I tillegg til å redusere kostnader og fremme innovasjon, bidrar Langskip til å bygge en helhetlig CCS-infrastruktur som vil være avgjørende for å nå klimamålene i Norge, Europa og verden.
Med stadig økende etterspørsel etter lagringskapasitet, har prosjektet potensiale til å bli en hjørnestein i arbeidet for å håndtere globale utslipp.

Gassnovas fagmiljø har gjennom flere år opparbeidet detaljert og unik kunnskap om Langskip – fra tidligfase, via FEED til byggefase og oppføling av Heidelberg Materials og Northern Lights.
I november 2024 foreslo regjeringen å videreføre Hafslund Celsios fangstprosjekt på Klemetsrud i Oslo, med økt statsstøtte til 4,4 milliarder 2024-kroner. Dette skjedde etter at prosjektet var i en kostnadsreduserende fase, og satt på hold.

Kostnadsreduksjoner

Det er viktig å avdekke kostnadsdrivere og muligheter for kostnadsreduksjoner i Langskip-verdikjeden. Med det utgangspunktet har Gassnovas fagmiljø gjort analyser som kan bidra til riktige prioriteringer, og retning for videre forskning, utvikling og innovasjon i CCS-bransjen.
Målsettingen er mer kostnadseffektive løsninger for CCS.

Langskip er et omfattende CCS-prosjekt som dekker hele verdikjeden fra fangst til permanent lagring. Første del skal fange 400 000 tonn CO₂ årlig, fra Heidelberg Materials røykgass fra sementproduksjonsanlegget i Brevik. Flytende CO₂ transporteres videre med skip til Northern Lights mellomlager på Øygarden – før den lagres permanent i Nordsjøen, 2500 meter under havbunnen. Prosjektet har møtt økonomiske utfordringer, blant annet økning i investeringskostnadene (CAPEX) med 20 % gjennom byggefasen. Noen av årsakene er at det i byggefasen, som gikk parallelt med Covid-pandemien og krigen i Ukraina, var betydelig global prisvekst, blant annet på viktige råvarer som stål.

• Kostnadsdrivere. Det er stort potensiale for kostnadsreduksjoner på flere områder.
  Spesielt gjelder dette forbedret teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industripraksis. I fordelingen av kostnader i CCS-verdikjeden for Langskip er det fangst, kompresjon & mellomlagring, sammen med utviklingen av CO₂-hub, som står for største kostnader. 
• Tiltakskostnader har økt 15 % siden KS-2. KS-2 var «siste sjekk» før investeringsbeslutning
  og oppstart av selve prosjektgjennomføringen. Tiltakskostnadene sammenligner nåverdien av investerings- og driftsutgifter, med mengden fanget og lagret CO₂ over 25 års driftstid.
  I KS-2 ble tiltakskostnaden for Brevik CCS beregnet til 842 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner).
  Med oppdaterte estimater for investerings- og driftsutgifter har tiltakskostnaden økt til 965 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner). Omregnet til dagens kroneverdi (2024-kroner), tilsvarer dette om lag 1 150 kroner/tonn CO₂.

Kostnadsdrivere

På noen områder er det benyttet landbasert industripraksis, der leverandørene ofte er lokale entreprenører med erfaring fra landbaserte prosjekter. Dette gir begrenset potensiale for ytterligere kostnadsreduksjoner. I andre deler av prosjektet er det benyttet metodikk og standarder fra offshore olje- og gassindustrien. Disse standardene kan være unødvendig omfattende for landbasert industri, og kan resultere i løsninger og materialvalg som er unødvendig dyre. Dette viser behovet for en bedre tilnærming som kan redusere kostnadene, uten å gå på kompromiss med sikkerhet og kvalitet.

Reguleringer utgjør en annen utfordring. Regelverket er umodent i et CCS-perspektiv, spesielt når det gjelder lagringsdelen. Erfaringene fra Langskip kan bidra til utvikling av et mer tilpasset reguleringsregime, og føre til kostnadsreduksjoner i fremtidige prosjekter.

Bruk av standarder og etablert industripraksis i Langskip, viser store forskjeller gjennom hele CCS-kjeden. Teknologimodenhet er en viktig faktor, særlig når det gjelder integrasjon med utslippskilden og fangstprosessen. Her testes flere løsninger for første gang i full skala, noe som innebærer stor usikkerhet. Leverandørmarkedet består hovedsakelig av et fåtall aktører med bakgrunn fra olje- og gassindustrien. For å redusere kostnadene er det nødvendig å styrke markedet med kunnskap og erfaring fra landbasert industri.

Økonomisk levedyktig

– Langskip bidrar til dypere forståelse av kostnadsdrivere i CCS-kjeden og Gassnova peker på muligheter for betydelige kostnadsreduksjoner. Her har vi identifisert kostnadstunge områder i CCS-kjeden, og krysset dem med ulike kostnadsdrivere – der teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industriparaksis utmerker seg som områder med størst potensiale for innsparing. Med sammensatte analyser som dette, kan Gassnova bidra til mer økonomisk levedyktige CCS-prosjekter. Dette er en forutsetning for å kunne oppnå betydelige reduksjoner i globale karbonutslipp, sier seniorrådgiver Ingrid Sørum Melaaen.

Ingrid leder prosjektet i Gassnova som analyserer kostnadsreduserende tiltak i CCS-verdikjeden, basert på omfattende materiale fra utviklingen av Langskip. Dette arbeidet fortsetter i 2025.