Northern Lights JV (NL) er transport- og lagringsdelen av Langskip, Norges fullskala satsing på CCS. Infrastrukturen gjør det mulig å transportere CO₂ fra industrielle utslippskilder, til permanent lagring i geologiske formasjoner under havbunnen i Nordsjøen. Parallelt med å utvikle fysisk infrastruktur har prosjektet også et mål om å bidra til internasjonal kunnskapsdeling.

Et internasjonalt referanseprosjekt

NL har publisert «Annual Benefits Realisation and Knowledge Sharing Report 2025». Rapporten oppsummerer hvordan erfaringene fra utviklingen av infrastruktur for transport og lagring av CO₂, deles nasjonalt og internasjonalt. Her dokumenterer NL et bredt spekter av aktiviteter gjennom året – fra delegasjonsbesøk og faglige arrangementer, til medieaktiviteter og samarbeid med industri og myndigheter.

Øygarden som læringsarena

Besøkssenteret i Øygarden utenfor Bergen har utviklet seg til et viktig knutepunkt for kunnskap om CCS. I løpet av 2025 tok NL imot 3 218 besøkende fordelt på 211 delegasjoner fra myndigheter, industri, akademia og interesseorganisasjoner. Besøkssenteret blir omtalt som «et globalt knutepunkt for karbonhåndtering» i rapporten.

Totalt har over 15 000 personer fra 73 land besøkt anlegget siden åpningen i 2021. Omtrent halvparten av delegasjonene representerer industrien – resterende kommer fra myndigheter, forskningsmiljøer og offentlig sektor.

Blant delegasjonene i 2025 var representanter fra det britiske parlamentet, sveitsiske myndigheter, medlemmer av Europaparlamentet og energiministre fra flere land. Besøkene gir deltakerne innsikt i hele verdikjeden for CCS – fra fangst av CO₂ ved industrielle anlegg til transport med spesialdesignede skip og permanent lagring under havbunnen.

Over 100 internasjonale arrangementer – og økende etterspørsel

Rapporten viser også hvordan NL deler erfaringer gjennom et omfattende program av konferanser og faglige møteplasser. I løpet av året deltok NL på mer enn 100 internasjonale arrangementer – der teknologiske, regulatoriske og kommersielle aspekter ved CCS ble diskutert.

Gjennom presentasjoner, workshops og rundebordsmøter deler prosjektet erfaringer fra planlegging, bygging og oppstart av anlegget. Slik kunnskapsdeling kan bidra til å redusere usikkerhet og kostnader for nye CCS-prosjekter.

Milepæler vekker oppmerksomhet

Flere arrangementer i løpet av 2025 markerte viktige milepæler for NL. Blant annet fikk første ankomst av CO₂-transportskipet Northern Pioneer omfattende internasjonal oppmerksomhet. Skipet er utviklet spesielt for transport av flytende CO₂, fra industrielle fangstanlegg til lagringsanlegget på norsk sokkel.

– Erfaringene er verdifulle internasjonalt

Seniorrådgiver teknologi i Gassnova, Jale Mutlu, mener kunnskapsdelingen fra NLs side er en sentral del av verdien Langskip skaper. – Erfaringene fra Northern Lights har stor internasjonal verdi. Å dele innsikt fra de første fullskalaprosjektene gjør at nye aktører både kan redusere risiko og kostnader når de utvikler egne CCS-løsninger. Northern Lights har blitt en viktig kunnskapspartner for myndigheter, industri og finansmiljøer som nå jobber med å etablere et europeisk marked for CO₂-lagring. Denne åpenheten bidrar til å bygge tillit til teknologien og gjør veien videre enklere for alle som skal følge etter, sier Jale Mutlu.

En ny rapport fra Northern Lights JV (NL) peker på hvordan kunnskapsdeling kan akselerere etableringen av et europeisk marked for CO₂-håndtering.

CCS som klimaløsning for industrien

FNs Klimapanel fremmer karbonfangst og -lagring (CCS) som et nødvendig tiltak for å redusere utslipp fra industrisektorer som sement, avfall, kjemikalier og metallproduksjon. Samtidig er CCS fortsatt i en tidlig fase av kommersiell utvikling.

«Annual Benefits Realisation and Knowledge Sharing Report 2025» fra NL viser hvordan erfaringene fra Norges fullskalaprosjekt for CO₂-håndtering, deles med aktører over hele verden. Målet er å bidra til raskere og mer kostnadseffektiv utvikling av nye prosjekter.

Demonstrerer hele verdikjeden

NL er transport- og lagringsdelen av Langskip og er verdens første åpne infrastruktur for transport og lagring av CO₂.Systemet gjør det mulig for industrielle utslippskilder å sende CO₂ til permanent lagring under havbunnen i Nordsjøen. Gjennom presentasjoner, delegasjonsbesøk og workshops deles erfaringer fra planlegging, bygging og drift av transport- og lagringsinfrastrukturen for CO₂. Dette gir beslutningstakere og industrien innsikt i hvordan CCS kan implementeres i praksis.

Styrket internasjonalt samarbeid

Rapporten fra NL viser at interessen for Langskip er stor. Delegasjoner fra myndigheter, industri og forskningsmiljøer fra en rekke land besøker anlegget i Øygarden for å lære om teknologi, logistikk og reguleringer. Samtidig deltar NL aktivt på internasjonale konferanser og industrifora, der erfaringene fra prosjektet presenteres. Slik dialog bidrar til utvikling av felles standarder og regulatoriske rammer for CCS, raskere og til lavere kostander enn i dag.

Kan redusere kostnader for nye prosjekter

En viktig effekt av kunnskapsdelingen er at kunnskap fra NL kan redusere risiko og kostnader i fremtidige CCS-prosjekter.Ved å dele praktisk erfaring fra utvikling og drift, kan nye aktører unngå feil og ineffektive løsninger.Dette bidrar til at teknologien tas i bruk raskere og rimeligere.

Lagringsløsning for europeisk industri

Rapporten fra NL peker på hvordan infrastrukturen kan bidra til å håndtere utslipp fra industri i flere europeiske land.Ved å transportere CO₂ til lagring under norsk sokkel får europeiske industribedrifter tilgang til en løsning som kanskje ikke finnes i hjemlandet. Dette gjør norsk sokkel til en viktig del av Europas fremtidige klimainfrastruktur.

– Kunnskapsdeling akselererer ny CCS

Jale Mutlu, seniorrådgiver teknologi i Gassnova, sier kunnskapen fra NL får betydning langt utover Norge. – Kunnskapsdeling er helt avgjørende for å få fart på CCS. Erfaringene fra Northern Lights har betydning langt utover Norge. Skal CCS levere de utslippsreduksjonene Europa trenger, må prosjektene skaleres raskere og til lavere kostnader enn i dag. Da er innsikt fra de første fullskalaprosjektene uvurderlig. Kunnskapsdelingen fra pionerne i Northern Lights er et svært viktig bidrag i denne utviklingen, sier Mutlu videre.

Erfaringene fra Northern Lights JV (NL) viser også betydningen av forskning og teknologiutvikling som grunnlag for Langskip-prosjektet, som NL er en del av. Langskip synliggjør hvordan konkrete CLIMIT-prosjekter støtter opp under utvikling, drift og videre modning av lagringsløsningen på norsk sokkel.

Langskip

Langskip-satsingen gjør det mulig for europeisk industri å sende CO₂ til permanent lagring på norsk sokkel. Erfaringsrapporten fra NL gir en samlet oversikt over erfaringer fra etablering og oppstart av hele verdikjeden. Rapporten fra NL beskriver blant annet erfaringer fra drift av spesialbygde CO₂-skip, oppstart av mottaksanlegget på land og koordinering av logistikk mellom fangst, transport og lagring.

2025 markerte et viktig vendepunkt for NL. Transportfartøyene for flytende CO₂ ble operative, mottaksanlegget i Øygarden tok imot de første leveransene og den komplette Langskip-verdikjeden ble satt i drift. Erfaringene fra Langskip gir et unikt grunnlag for hvordan industrielle CO₂-verdikjeder fungerer i full skala.

Kompleks logistikk i en ny industri

Erfaringsrapporten viser at en CO₂-verdikjede er mer kompleks enn mange tidligere analyser har antydet. For at injeksjon i reservoaret skal kunne foregå stabilt, må hele kjeden fra fangst til lagring fungere parallelt. Variasjoner i CO₂-produksjon påvirker lastingen av skip og planleggingen av transporten. Injeksjonsoperasjoner er avhengige av en stabil tilførsel av CO₂.

Erfaringene viser at tett koordinering mellom alle aktørene i verdikjeden er avgjørende for å opprettholde kontinuerlig drift. Dette gjelder ikke bare transport og logistikk, men også overvåkning av lagringsområdet – et område der flere CLIMIT-prosjekter spiller en direkte rolle i å styrke NLs operasjonelle robusthet.

CLIMIT-programmet

For å dokumentere at CO₂ lagres trygt og permanent, må operatørene kunne følge utviklingen i reservoaret over tid. Dette krever avanserte overvåkningssystemer som kan registrere selv små endringer i undergrunnen.

Flere CLIMIT-støttede prosjekter er utviklet for anvendelsesområder som NL representerer. Et sentralt eksempel er H-Net-3-prosjektet, der Equinor sammen med partnere etablerer og videreutvikler et regionalt seismisk overvåkningsnettverk for Hordaplattformen – selve lagringsområdet for NL. Prosjektet har som mål å etablere kontinuerlig måling av bakgrunnsseismisitet, slik at endringer knyttet til CO₂-injeksjon identifiseres og forstås i sanntid.

Parallelt utvikles nye teknologier gjennom prosjekter som DAS4HNET, der fiberoptiske kabler tas i bruk som sensorer for å registrere mikroseismiske hendelser nær injeksjonsområdet. Prosjektet involverer et bredt industrikonsortium, inkludert NL – og har som mål å forbedre både deteksjon og lokalisering av seismiske hendelser, og å integrere data i operative beslutningssystemer.

Disse prosjektene illustrerer hvordan forskningsaktivitetene ikke er generiske, men tett koblet til NLs virksomhetsområder – fra baseline-etablering før injeksjon til kontinuerlig overvåkning under operasjon.

Samspill mellom forskning og drift

Erfaringene fra NL viser hvordan forskning og industriell drift gjensidig forsterker hverandre. Fullskala drift gir innsikt i praktiske utfordringer og operasjonelle forhold, mens forskningsprosjektene utvikler teknologi som kan redusere risiko og forbedre overvåkningen.

Særlig innen seismisk overvåkning viser koblingen mellom prosjektene og NL: H-Net-3 etablerer referansegrunnlaget for naturlig seismisitet, mens DAS4HNET utvikler neste generasjons målemetoder for kontinuerlig og mer presis overvåkning av lagringsområdet. Samlet gir dette et mer komplett bilde av hvordan undergrunnen responderer på CO₂-injeksjon.

Seniorrådgiver teknologi i Gassnova, Jale Mutlu, mener dette samspillet er avgjørende for utviklingen av CO₂-lagring.

Grunnlag for neste generasjon CO₂-lagre

Langskip-prosjektet gir erfaringer som ikke kan oppnås gjennom simuleringer alene. Samtidig gir forskningen et viktig kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle teknologien.

Utviklingen av prosjekter som H-Net-3 og DAS4HNET viser hvordan CLIMIT-porteføljen i praksis fungerer som et operativt, teknologisk støtteapparat. Erfaringene fra drift identifiserer behov, mens prosjektene utvikler løsninger som raskt kan testes og implementeres i samme verdikjede.

Denne tette koblingen mellom operasjon og teknologiutvikling bidrar til å redusere usikkerhet, styrke dokumentasjonen av lagringsintegritet og legge grunnlaget for skalering av CO₂-lagring i Europa. – Når erfaringene fra Northern Lights kombineres med teknologiutvikling gjennom CLIMIT, får vi et stadig bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan CO₂ kan lagres trygt og kostnadseffektivt i fremtidige prosjekter, sier Jale Mutlu i Gassnova.

På oppdrag fra Gassnova, som koordinerer Langskips gevinstrealiseringsarbeid, har DNV gjort en uavhengig analyse av gevinstoppnåelsen frem til utgangen av 2025.

Langskip er Norges fullskala demonstrasjonsprosjekt for karbonfangst og -lagring (CCS). Prosjektet er nå i drift, med fangst av CO₂ ved Heidelberg Materials sementfabrikk i Brevik, transport til Øygarden og injeksjon i Northern Lights lagringsreservoar i Nordsjøen. Hafslund Celsios Oslo CCS-prosjekt er i byggefasen, med forventet oppstart i 2029. Langskip finansierte også en fleksibel transport- og lagringsløsning med noe overkapasitet (Northern Lights fase 1).

– Vi er glade for at DNV finner at realiseringen av Langskip markerer et gjennombrudd for CO₂-håndtering i Europa, og at mange av gevinstene som samfunnet etterspør fra prosjektet har hatt en positiv utvikling det siste året. Videre fremover vil vi se hvordan Langskip kan dele driftserfaringer fra prosjektet til viktige interessenter, sier seniorrådgiver Aslak Viumdal i Gassnova.

Utvikling i demonstrasjonseffekt

DNV konkluderer med at demonstrasjonseffekten har styrket seg siden forrige statusoppdatering. Northern Lights fase 1 er i drift og fullbooket, og investeringsbeslutning for fase 2 er tatt. Fase 1 og 2 omfatter kommersielle avtaler for betydelig CO₂-volumer, fra aktører i Danmark, Nederland og Sverige.

Oslo CCS er videreført etter at Hafslund Celsio tok ny investeringsbeslutning januar 2025. Samlet viser dette at en fullskala CCS-verdikjede er teknisk gjennomførbar og etterspurt. Rapporten fra DNV peker også på at Langskip har bidratt til regulatorisk og kommersiell læring, og at prosjektet benyttes som referanse i utviklingen av nye CCS-prosjekter i Europa.

Læringseffekter og kostnadsutvikling

Når det gjelder kostnadsreduksjonseffekter vurderer DNV utviklingen som positiv, men fortsatt vanskelig å kvantifisere. Erfaringer fra Brevik CCS og Northern Lights indikerer læringseffekter knyttet til blant annet transport av CO₂, standardisering av CO₂-kvalitet og optimalisering av løsninger i verdikjeden.

Investeringsbeslutningen for Northern Lights fase 2 vurderes å styrke potensialet for skalaeffekter. Selv om konkrete enhetskostnader ikke er offentliggjort, gir flere prosjekter grunnlag for produktivitetsgevinster over tid.

Næringsutvikling og lagringskapasitet i Norge

DNVs rapport vurderer samlet næringsutviklingseffekt som positiv. Antall lagringslisenser på norsk sokkel har økt, og Norge har inngått flere bilaterale avtaler om grensekryssende transport og lagring av CO₂. Dette styrker landets potensiale som lagringsdestinasjon i et europeisk marked for CO₂-håndtering, til tross for at aktørene på norsk sokkel også rapporterer om utfordringer.

Videre viser rapporten til Langskips bidrag til utvikling av nye forretningsmodeller, blant annet knyttet til lavutslippssement og karbonkreditter fra avfallsforbrenning. Samtidig pekes det på at enkelte områder, som blått hydrogen og nasjonal etterspørsel etter CO₂-fangst, fremdeles har begrenset utvikling.

Verdien av CO₂-håndteringen

Verdien av fanget og lagret CO₂ vurderes som økt sammenlignet med forrige statusrapport. Dette knyttes til forventninger om stigende karbonpriser og økte alternativkostnader for utslippsreduksjoner. Selv om fangstvolumene fra Oslo CCS er noe nedjustert, vurderes den samlede effekten av lagret CO₂ som fortsatt positiv.

DNVs rapporten gir også innspill til uutnyttet potensial for gevinster fra Langskip. Gassnova vil vurdere dette videre, eventuelt i dialog med industriaktørene i Langskip og andre aktører.

Status for gevinstrealisering av Langskip

Oppdateringer for 2025

Rapporten fra DNV kan leses her.

Foto: DNV

 

Langskip opererer med strenge spesifikasjoner som gjør det mulig å oppnå både driftssikkerhet og nøyaktige massebalanser.

CO₂ må måles i alle ledd

Fangstanleggene er ansvarlige for målinger frem til CO₂ lastes om bord i skip. Deretter tar Northern Lights over ansvaret, fra transporten til lagringen under havbunnen. Hver leveranse dokumenteres nøye. Dersom CO₂ ikke oppfyller de tekniske spesifikasjonene, kan den avvises allerede ved lasting.

Fangstfasen starter med at CO₂ separeres fra røykgass, renses, kjøles ned og komprimeres til flytende form. Under lasting fra fangstanlegget måles trykk, temperatur, tetthet og kvalitet. Ombord i skipet overvåkes hver tank kontinuerlig. Ved ankomst til Øygarden benyttes målingene til å verifisere leveransen og beregne eventuelle tap. Etter injeksjon overvåkes lagringsstedet kontinuerlig for å sikre at gassen forblir trygt forseglet.

Målingene utføres med en kombinasjon av feltinstrumenter og laboratorieanalyser. De mest kritiske instrumentene måler mengde, sammensetning, trykk og temperatur. Alle instrumenter kalibreres jevnlig for å sikre samsvar med internasjonale standarder.

Animasjonen viser hvordan CO₂ fraktes med spesialbygde skip fra fangststedene til Northern Lights landanlegg i Øygarden. I Øygarden lagres CO₂ i tanker på land, før transporten gjennom rørledningen og ut til brønnen i Nordsjøen. Der pumpes den ned i det undersjøiske reservoaret.

Dokumentere klimaeffekt

Langskip viser at karbonfangst og -lagring ikke bare handler om teknologi, men også om dokumentasjon. Nøyaktige og etterprøvbare data er avgjørende for å oppfylle regelverk, utløse støtteordninger og ikke minst sikre allmennhetens tillit til at CO₂ faktisk er fjernet fra kretsløpet.

Mer om målinger i Langskip-verdikjeden finnes i dette notatet . Notatet er utarbeidet av seniorrådgiverne Jale Mutlu og Jan Henry Hansen. Begge arbeider med oppfølgingen av Langskip i Gassnova.

FEED-prosessen er viktig for å utvikle detaljerte tekniske løsninger, kostnadsestimater og risikovurderinger.

Enkelte deler er unntatt offentligheten

Med hjemmel i lovverket er deler av de tre dokumentene sladdet. Dette kan være informasjon som blant annet vurderes å kunne skade virksomhetenes konkurranseevne.

Dokumentene kan lastes ned her

FEED Study Report (20. januar 2025)
FEED Study Report (24. januar 2025)
Grant Agreement (27. januar 2025)

Brevik CCS er en sentral del av Langskip-prosjektet, og utgjør et av Norges viktigste klimatiltak innen tungindustrien. Anlegget i Brevik er klar til å ta sementindustrien et langt steg i bærekraftig retning. CO₂ som fanges her, fraktes til Øygarden og lagres deretter permanent under havbunnen i Nordsjøen.

Milepæl nådd

Fredag 9. mai ble det første store operasjonelle gjennombruddet nådd. Mer enn 1 000 tonn CO₂ ble fanget og lagret i de store tankene ved sementfabrikken. Dette skjer som en del av opptrappingsfasen før den regulære driften starter. Administrerende direktør for Heidelberg Materials i Nord-Europa, Giv Brantenberg, forteller at anlegget oppnådde mekanisk ferdigstillelse desember 2024, og at teamet i Brevik har jobbet intenst med å klargjøre og teste anlegget under reelle driftsforhold. Som et resultat ble 1 000 tonn flytende CO₂ trygt lagret tidlig om morgenen 9. mai.

Brevik CCS. Foto: Brevik CCS

Gjennombrudd

Brevik CCS er det første fullskala karbonfangstanlegget i verden integrert i en sementfabrikk.

Klar for Northern Pioneer

Mens oppstarten i Brevik fortsetter, er transportdelen i ferd med å falle på plass. Northern Lights spesialbygde CO₂-skip «Northern Pioneer», er klargjort for å hente flytende CO₂, blant andre fra Brevik, og transportere det til mellomlagring i Øygarden utenfor Bergen. Derfra går CO₂ i rør til lagringsstedet dypt under havbunnen i Nordsjøen.

Samlet innebærer Langskip-prosjektet en ny æra for CCS globalt.

Som del av Langskip-prosjektet har Northern Lights bidratt til CCS-feltet i bred forstand – gjennom deltakelse på konferanser, mottak av delegasjoner og erfaringsdeling rettet mot beslutningstakere, industri og samfunnet for øvrig.

Økende interesse for anlegget i Øygarden

Northern Lights besøkssenter i Øygarden tok imot 5 025 besøkende i 2024, fordelt på 306 grupper. Siden byggearbeidene startet i 2021, har anlegget hatt 11 513 besøkende fra 70 ulike land. Blant gjestene finner vi representanter fra blant annet industri, myndigheter og akademia.

For å bedre håndtere besøkene er det opprettet en fulltidsstilling med ansvar for koordinering,
i tillegg til at det ble innført et digitalt bookingsystem. Det er også etablert en formell besøksrutine for å kvalitetssikre vertskapsrollen.

Deltakelse på arrangementer og konferanser

I 2024 deltok Northern Lights på 124 ulike arrangementer, inkludert konferanser, rundebordsmøter og webinarer. Hensikten har vært å dele teknisk erfaring, bidra i politiske diskusjoner og øke bevisstheten om CCS blant relevante aktører.

Under Northern Lights Summit i september deltok over 100 personer fysisk, mens rundt 500 fulgte arrangementet digitalt. Programmet hadde særlig fokus på grensekryssende samarbeid, kommersielle rammeverk og markedsutvikling.

De første CO₂-skipene levert

To spesialbygde skip for transport av CO₂ – Northern Pioneer og Northern Pathfinder – ble levert fra verftet i 2024. Skipene er konstruert for sikker og effektiv frakt av flytende CO₂, fra fangststeder i Europa til mottaksanlegget i Øygarden. Skipsbyggeprosessen ga verdifull læring. Det ble gjort tilpasninger for å øke strømningskapasiteten etter tester, og simuleringer ble brukt til å analysere skipene under ulike driftsforhold. Erfaringene bidro til en mer effektiv leveranseprosess for skip nummer to i rekken.

Erfaringer og læringspunkter

Et av hinderne i utviklingen av CCS er ulik fremdrift mellom utslippskilder og lagringsaktører. Northern Lights har understreket betydningen av tydelig kommunikasjon, tidlig koordinering og forutsigbare rammevilkår for å redusere forsinkelser i beslutningsprosesser og investeringer.

Tekniske studier har også vist behov for oppdaterte kvalitetskrav til CO₂. Selv små mengder av visse urenheter kan øke risikoen for korrosjon i infrastrukturen. Derfor skal Northern Lights fortsette å overvåke CO₂-kvalitet i driften, og dele kunnskap med relevante fagmiljøer.

Kommunikasjon og medieomtale

Northern Lights opplevde økt oppmerksomhet i mediene i 2024, med totalt 481 artikler i både nasjonale og internasjonale medier. Omtalen har blant annet fokusert på milepæler i prosjektet og rollen CCS spiller i klimapolitikken.

Markeringen av ferdigstillelsen av anlegget i Øygarden i september var et høydepunkt, med nærmere 1 000 deltakere og bred pressedekning. Programmet omfattet omvisninger, tekniske innlegg og kulturelle innslag fra lokalmiljøet.

På LinkedIn økte følgerskaren til 18 000, en vekst på 50 prosent. Innholdet har hovedsakelig bestått av prosjektoppdateringer, faglige innlegg og informasjon om kommende arrangementer.

Veien videre

I 2025 vil Northern Lights ha hovedfokus på å forberede driftsfasen, fortsette med erfaringsdeling og støtte opp under kommersiell oppskalering. Planlagte aktiviteter inkluderer deltakelse på bransjearenaer, forskningsbidrag og videre dialog med aktører langs hele CCS-verdikjeden.

I juni 2025 skal Northern Lights bidra i regjeringens markering av Langskip, og som feirer en ny epoke i Europa for CCS.

For mer informasjon se Annual Experience Report 2024 – Lessons learned og Annual Benefits Realisation and Knowledge Sharing Report fra Northern Lights.

Gassnovas rapport viser at de to prosjektene i Langskip er henholdsvis 95,1 % og 99,1 % fullført.

Brevik CCS

I februar gjennomførte Heidelberg Materials karbonfangstanlegg i Brevik sin første vellykkede «catch-and-release»-operasjon. Anlegget ligger an til ordinær drift sommeren 2025, med mål om å fange rundt 400 000 tonn CO₂ årlig.

Northern Lights

I Øygarden utenfor Bergen er Northern Lights nær idriftsettingen av sitt CO₂-mottaksanlegg. Northern Lights har også mottatt sine to første transportskip, Northern Pioneer og Northern Pathfinder. Overordnet sikrer Northern Lights infrastruktur permanent lagring av CO₂, 2 600 meter under havbunnen i Nordsjøen.

Oslo CCS

Hafslund Celsio har gjenopptatt utviklingen av karbonfangstanlegget på Klemetsrud i Oslo,
etter endelig investeringsbeslutning i januar. Anlegget blir ett av verdens første fullskala karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning. Det settes i drift i 2029 og skal fange 350 000 tonn CO₂ årlig.

Økende satsing i Europa

I Europa øker interessen for CCS. Stockholm Exergi investerer 13 milliarder SEK i et av verdens største anlegg for fjerning av biogen CO₂. Storbritannia har godkjent sitt første kommersielle karbonlagringsanlegg. EUs Net Zero Industry Act og Clean Industrial Deal bidrar til å akselerere utslippskutt gjennom politikkutvikling og finansiering.

Langskip styrker Norges posisjon globalt som ledende på CCS. Prosjektet støtter EUs klimamål og baner vei for industriell karbonhåndtering på kontinentet. 2025 blir et viktig år for Europas lavutslippsomstilling, etter hvert som systemer for fangst, transport og lagring av CO₂ integreres uavhengig av landegrensene.

Hvor står Langskip nå og hva kan følge i kjølvannet av prosjektet?

Teknologisk utvikling og kostnadsreduksjoner

Langskip bidrar til teknologiske fremskritt innen CCS. Prosjektet skal identifisere muligheter for kostnadsreduksjoner gjennom erfaringer fra bygge- og driftsfasene. Som eksempel har erfaringene så langt fra Brevik CCS vist hvordan karbonfangst kan optimaliseres via energieffektivisering ved varmeintegrasjon. Dette kan resultere i reduserte driftskostnader, som er viktig for å gjøre CCS kommersielt levedyktig. Northern Lights har utviklet infrastruktur for transport og lagring med overkapasitet, som kan skaleres opp for å møte fremtidige behov.

Oppstart på Klemetsrud

En sentral del av Langskip-prosjektet er Hafslund Celsios karbonfangstanlegg på Klemetsrud i Oslo. Anlegget er planlagt å være operativt innen tredje kvartal 2029 og vil fange 350 000 tonn CO₂ årlig. Dette vil kutte nesten 20 prosent av Oslos gjenværende fossile utslipp, noe som gjør det til et viktig tiltak for å nå byens klimamål. Hafslund Celsio har inngått partnerskap med Aker Solutions og SLB Capturi Norway for å realisere prosjektet. Fanget CO₂ fra Klemetsrud blir transportert og permanent lagret av Northern Lights under havbunnen i Nordsjøen.

Utvikling på flere plan

Langskip har utløst industrielle aktiviteter, spesielt i Øygarden, der Northern Lights har etablert et mellomlagringsanlegg for CO₂. Anlegget fungerer som en plattform for videreutvikling av karbonhåndteringsteknologier.

Langskip har blitt et internasjonalt referansepunkt for CCS. Prosjekter i Europa og andre deler av verden ser til Langskip for erfaringer og innsikt. Dette har bidratt til å bygge tillit til CCS som en teknologi for å redusere utslipp. Ved å demonstrere hele verdikjeden gir Langskip industri og myndigheter globalt et eksempel på hvordan CO₂-håndtering kan realiseres. Prosjektet har også spilt en rolle i utviklingen av politiske rammeverk for CO₂-håndtering; industriaktørene har bidratt med data og innsikt som innspill til nye europeiske reguleringer. Gjennom nylig inngåtte bilaterale avtaler med flere europeiske land har Langskip lagt grunnlag for et fremtidig europeisk marked for CCS.

Langskip stimulerer

Langskip har potensial til å bli en hjørnestein i arbeidet for å håndtere globale utslipp.
Med økende etterspørsel etter lagringskapasitet, kan prosjektet bidra til å akselerere implementeringen av CCS globalt. Dette vil være avgjørende for å nå klimamålene i Norge, Europa og verden. Prosjektet har også stimulert til innovasjon i forretningsmodeller knyttet til lavutslippsprodukter; sement produsert på Heidelberg Materials fabrikk kunne markedsføres som et lavutslippsprodukt når CO₂-fangstprosessen starter i Brevik.

Veien videre

Til tross for suksessen har Langskip møtt utfordringer som forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Læringen fra dette er at forretningsmodellene må styrkes, og flere insentiver må på plass for å fremme investeringer i CO₂-håndtering. Langskip representerer et skritt på veien til innovasjon, internasjonalt teknologisamarbeid og næringsutvikling. Dette vil være nødvendig for å få bærekraftige løsninger og omstilling i økonomien fremover.