Gassnovas fagmiljø har gjennom flere år opparbeidet detaljert og unik kunnskap om Langskip – fra tidligfase, via FEED til byggefase og oppføling av Heidelberg Materials og Northern Lights.
I november 2024 foreslo regjeringen å videreføre Hafslund Celsios fangstprosjekt på Klemetsrud i Oslo, med økt statsstøtte til 4,4 milliarder 2024-kroner. Dette skjedde etter at prosjektet var i en kostnadsreduserende fase, og satt på hold.

Kostnadsreduksjoner

Det er viktig å avdekke kostnadsdrivere og muligheter for kostnadsreduksjoner i Langskip-verdikjeden. Med det utgangspunktet har Gassnovas fagmiljø gjort analyser som kan bidra til riktige prioriteringer, og retning for videre forskning, utvikling og innovasjon i CCS-bransjen.
Målsettingen er mer kostnadseffektive løsninger for CCS.

Langskip er et omfattende CCS-prosjekt som dekker hele verdikjeden fra fangst til permanent lagring. Første del skal fange 400 000 tonn CO₂ årlig, fra Heidelberg Materials røykgass fra sementproduksjonsanlegget i Brevik. Flytende CO₂ transporteres videre med skip til Northern Lights mellomlager på Øygarden – før den lagres permanent i Nordsjøen, 2500 meter under havbunnen. Prosjektet har møtt økonomiske utfordringer, blant annet økning i investeringskostnadene (CAPEX) med 20 % gjennom byggefasen. Noen av årsakene er at det i byggefasen, som gikk parallelt med Covid-pandemien og krigen i Ukraina, var betydelig global prisvekst, blant annet på viktige råvarer som stål.

• Kostnadsdrivere. Det er stort potensiale for kostnadsreduksjoner på flere områder.
  Spesielt gjelder dette forbedret teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industripraksis. I fordelingen av kostnader i CCS-verdikjeden for Langskip er det fangst, kompresjon & mellomlagring, sammen med utviklingen av CO₂-hub, som står for største kostnader. 
• Tiltakskostnader har økt 15 % siden KS-2. KS-2 var «siste sjekk» før investeringsbeslutning
  og oppstart av selve prosjektgjennomføringen. Tiltakskostnadene sammenligner nåverdien av investerings- og driftsutgifter, med mengden fanget og lagret CO₂ over 25 års driftstid.
  I KS-2 ble tiltakskostnaden for Brevik CCS beregnet til 842 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner).
  Med oppdaterte estimater for investerings- og driftsutgifter har tiltakskostnaden økt til 965 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner). Omregnet til dagens kroneverdi (2024-kroner), tilsvarer dette om lag 1 150 kroner/tonn CO₂.

Kostnadsdrivere

På noen områder er det benyttet landbasert industripraksis, der leverandørene ofte er lokale entreprenører med erfaring fra landbaserte prosjekter. Dette gir begrenset potensiale for ytterligere kostnadsreduksjoner. I andre deler av prosjektet er det benyttet metodikk og standarder fra offshore olje- og gassindustrien. Disse standardene kan være unødvendig omfattende for landbasert industri, og kan resultere i løsninger og materialvalg som er unødvendig dyre. Dette viser behovet for en bedre tilnærming som kan redusere kostnadene, uten å gå på kompromiss med sikkerhet og kvalitet.

Reguleringer utgjør en annen utfordring. Regelverket er umodent i et CCS-perspektiv, spesielt når det gjelder lagringsdelen. Erfaringene fra Langskip kan bidra til utvikling av et mer tilpasset reguleringsregime, og føre til kostnadsreduksjoner i fremtidige prosjekter.

Bruk av standarder og etablert industripraksis i Langskip, viser store forskjeller gjennom hele CCS-kjeden. Teknologimodenhet er en viktig faktor, særlig når det gjelder integrasjon med utslippskilden og fangstprosessen. Her testes flere løsninger for første gang i full skala, noe som innebærer stor usikkerhet. Leverandørmarkedet består hovedsakelig av et fåtall aktører med bakgrunn fra olje- og gassindustrien. For å redusere kostnadene er det nødvendig å styrke markedet med kunnskap og erfaring fra landbasert industri.

Økonomisk levedyktig

– Langskip bidrar til dypere forståelse av kostnadsdrivere i CCS-kjeden og Gassnova peker på muligheter for betydelige kostnadsreduksjoner. Her har vi identifisert kostnadstunge områder i CCS-kjeden, og krysset dem med ulike kostnadsdrivere – der teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industriparaksis utmerker seg som områder med størst potensiale for innsparing. Med sammensatte analyser som dette, kan Gassnova bidra til mer økonomisk levedyktige CCS-prosjekter. Dette er en forutsetning for å kunne oppnå betydelige reduksjoner i globale karbonutslipp, sier seniorrådgiver Ingrid Sørum Melaaen.

Ingrid leder prosjektet i Gassnova som analyserer kostnadsreduserende tiltak i CCS-verdikjeden, basert på omfattende materiale fra utviklingen av Langskip. Dette arbeidet fortsetter i 2025.

Langskip er Europas første hele verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ fra industrien. Prosjektet er under utvikling og skal etter planen settes i drift i 2025.

Her kan du lese mer om status for Langskip, høsten 2024.

Når et så omfattende prosjekt som Brevik CCS er i byggefasen, kan den store aktiviteten påvirke menneskene som lever tett på fabrikken. Det er naturlig at lokalbefolkningen spør om det nye karbonfangstanlegget vil innvirke på deres hverdag, når det kommer i drift. Derfor er det viktig at naboene representert ved vel-lagene holdes løpende orientert, og får mulighet til å diskutere temaer som opptar dem. Heidelberg Materials har hele tiden jobbet aktivt med å involvere lokalsamfunnet i tråd med lokale behov og forventninger. Det er viktig å ta vare på et mer enn 100 år gammelt naboskap …

– En viktig effekt av Langskip-prosjektet som Brevik CCS er en del av, er å dele læring med etterfølgende CCS-prosjekter. De gode prosessene mellom Heidelberg Materials og lokalbefolkningen i Brevik, gir læring som nye utbyggere av karbonfangstanlegg kan dra nytte av – nasjonalt og
internasjonalt, sier seniorrådgiver Hans Jørgen Vinje i Gassnova.

Operator Training Simulator (OTS) vil spille en viktig rolle for CCS-prosjektet i Brevik, ved å gi operatørene mulighet til å lære og øve på driften av en kjemisk prosess – i et virtuelt og risikofritt miljø. OTS kan hjelpe operatørene med å mestre driften under ulike driftsforhold, og håndtere eventuelle uforutsette hendelser som kan oppstå i prosessen.

Initiativ fra Brevik CCS

Project Manager Tor Gautestad hos Brevik CCS har vært primus motor for OTS-delprosjektet. – Jeg tok initiativet ved å spørre Aker Carbon Capture om muligheten for å lage en digital tvilling, for å simulere prosessen og trene operatører. De bekreftet dette, med bakgrunn i offshore-prosjekter med Kongsberg Digital. Selv om Brevik-anlegget er mindre enn plattformene Aker og Kongsberg Digital har jobbet med tidligere, er også OTS-løsningen i Brevik svært kompleks,
sier Tor Gautestad.

Aker Carbon Capture har levert fangstteknologien som benyttes hos Brevik CCS. MAN Energy Solutions har bidratt med Carbon Capture Heat Recovery-teknologi. Den gjenvinner varme fra kompresjonssystemet til bruk i karbonfangstanlegget, og gjør hele prosessen mer energieffektiv.

Innovasjon og kunnskapsdeling

Langskip er Europas første vedtatte fullskala CCS-prosjekt. Formålet er å demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig å gjennomføre. Langskip skal være en vesentlig bidragsyter i utvikling av CCS som klimatiltak. Dette innebærer å utvikle løsninger og dele kunnskap med etterfølgende prosjekter. – OTS er et godt eksempel på bidrag fra Langskip, der aktører som Kongsberg og Aker utvikler skreddersydde CCS-løsninger – basert blant annet på offshore-erfaring. OTS-løsninger med utspring i norske kunnskapsmiljøer kan gi viktig læring for kommende CCS-anlegg, sier seniorrådgiver Hans Jørgen Vinje i Gassnova.

Treningsinnhold

OTS sikrer at operatørene har nødvendig kunnskap og ferdigheter, inkludert dybdekunnskap om CCS-teknologien. Det gjør dem i stand til å håndtere utstyr og prosesser effektivt og trygt. Opplæringen dekker alle aspekter av CO₂-fangst, -kompresjon, -transport og -lagring. Programmet omfatter teknisk opplæring som gir en bred gjennomgang av fangstteknologi, kompresjonsteknikker og utstyr brukt i prosessen. Sikkerhet og nød-prosedyrer er andre viktige komponenter. Miljø- og reguleringskrav dekker kunnskap om miljøforskrifter og tiltak for å minimere risikoen for skader.

Omfattende opplæringsplan – OTS

OTS innebærer en nøye planlagt faseinndelt opplæring, evaluering og utsjekk. Opplæring av operatører og vedlikeholdsarbeidere følges opp med videreutdanning og oppfriskningskurs. Operatørenes ferdigheter evalueres regelmessig gjennom tester og praktiske vurderinger. Oppfølgingsprogrammer sikrer at kompetansen opprettholdes. Digitale verktøy og simuleringsteknologi benyttes for å gi realistisk trening og overvåke progresjonen i opplæringen.

– OTS gir økt effektivitet og pålitelighet, siden godt trente operatører bidrar til effektiv drift, reduserer nedetid og øker produktiviteten. Løpende opplæring fremmer også en kultur for innovasjon, der operatørene kan foreslå forbedringer basert på praktisk erfaring. Vi kan simulere ulike scenarier og se effekten av endringer før vi gjennomfører dem i virkeligheten. Dette gir oss verdifulle data og innsikt, sier Tor videre.

Støtte i konsernet

Heidelberg Materials er et globalt byggematerialeselskap som eier og driver Brevik CCS-prosjektet. CCS-anlegget i Brevik er verdens første ved en sementfabrikk. Basert på kunnskap herfra, har Heidelberg Materials lansert en rekke andre karbonhåndteringsprosjekter. Noen av dem med fangstrater som vil dekarbonisere de aktuelle sementfabrikkene innen 2030.

– Våre eiere ser potensiale i simulatoren, som kan få en viktig rolle for karbonhåndtering ved konsernets øvrige sementfabrikker. Ledelsen i Heidelberg Materials ser potensialet i OTS- teknologien, både for trening av operatører og ingeniører, og for å optimalisere driftsprosessene, avslutter Tor Gautestad ved Brevik CCS.

Samarbeid med TCM

Det er også et samarbeid med Teknologisenteret på Mongstad (TCM), som har mer enn 12 års erfaring fra drift av et CO₂-fangstanlegg. Om lag 20 operatører fra Brevik CCS var tidligere i år hos TCM for å lære mer om deres erfaringer. Det har vist seg viktig å ha kobling til et reelt fangstanlegg i mindre skala, der CO₂-fangsten er testet i ulike driftsmiljøer over tid. Slik erfaringsutveksling fortsetter også når Brevik CCS kommer i drift.

Langskip er et karbonfangst, -transport og -lagringsprosjekt (CCS) som delvis finansieres av staten. Prosjektet består av industripartnere Heidelberg Materials, Hafslund Celsio og konsortiet Northern Lights. Planen er at CO₂ fra fangstanleggene til Heidelberg Materials og Hafslund Celsio skal bli transportert med skip til et mottaksanlegg nær Bergen. Deretter fraktes den via rørledning for permanent lagring i et reservoar, 2 600 meter under havbunnen.

Fremdriften i Langskip

Byggingen av Northern Lights CO₂ transport- og lagringsinfrastruktur og Heidelberg Materials fangstanlegg i Brevik går fremover. Brevik CCS er per i dag 76 prosent ferdigstilt, mens Northern Lights lagringsanlegg er 94 prosent ferdigstilt. Hafslund Celsio besluttet i april 2023 å pause implementeringen av CO₂-fangst ved avfallsenergianlegget på Klemetsrud. Selskapet vurderer nå ulike former for kostnadsreduksjoner.

Operativt i 2025

Langskip – med fanget CO₂ fra Brevik og transport og lagring av Northern Lights, blir operativt i 2025. Northern Lights vil også transportere og lagre opptil 800 000 tonn CO₂ årlig fra Yaras ammoniakk- og gjødselanlegg i Sluiskil, Nederland – i tillegg til 430 000 tonn biogen CO₂ per år fra Ørsteds to kraftverk i Danmark fra 2026. Dette skal utnytte overkapasiteten i Northern Lights-infrastrukturen som allerede er etablert gjennom Langskip.

Desember 2023 ble Northern Lights nominert av EU-kommisjonen til å motta 131 millioner euro fra Connecting Europe Facility (CEF), for byggearbeider ved en fase II.

Prosjektstatus i detalj

Heidelberg Materials

Per 30. april 2024 er den samlede, akkumulative fremdriften for Brevik CCS-prosjektet 76,2 prosent. Brevik CCS og Aker Carbon Capture (leverandør av fangstteknologi) har mål om å være mekanisk ferdig (byggingen ferdigstilt og anlegget klart for kommisjonering) innen 1. desember 2024. Arbeidet og fremgangen i april 2024 har økt sannsynligheten for å nå denne milepælen.

En viktig milepæl ble nådd i begynnelsen av mai 2024, med løftingen av kompressor og kompressormotor på plass. En annen viktig milepæl ble nådd i august 2023, med løftingen av absorber og absorberstabel på plass.

Staten og Heidelberg Materials har signert en avtale som sikrer fullføring av fangstprosjektet etter de kommuniserte kostnadsoverskridelsene. Ifølge avtalen har Heidelberg Materials forpliktet seg til å fullføre prosjektet og dekke økte kostnader. Til gjengjeld beholder selskapet en større andel av den potensielle avkastningen. Staten gir oppstarts-støtte på opptil 150 millioner kroner når anlegget er klart til å sende den første lasten med CO₂ til Northern Lights.

Brevik CCS opplever stor interesse både internt og eksternt. Heidelberg Materials har siden starten av Langskip gjort ytterligere fremskritt innen CCS og har nå flere planlagte prosjekter. Ett av dem er Slite CCS på Gotland i Sverige, som er et av Europas største CCS-prosjekter med mål om å fange opptil 1,8 millioner tonn CO₂ årlig. Dette tilsvarer fire prosent av Sveriges totale utslipp i dag.

Northern Lights

Per 30. april 2024 er byggingen av Northern Lights CO₂-lagringsanlegg er 94 prosent ferdigstilt. Lagringsinfrastrukturen består av en mottaksterminal på land, en undersjøisk rørledning, to injeksjonsbrønner og lagringskomplekset. Pre-kommisjonering og kommisjoneringsaktiviteter for Northern Lights-anleggene har startet, eller vil snart starte.

Dalian Shipbuilding Offshore Co., Ltd. (DSOC) bygger skip dedikert til CO₂-transport for Northern Lights. Den samlede fremdriften for de to første skipene er 88,4 prosent ferdigstilt (per 30. april 2024).

Northern Lights har inngått en transport- og lagringsavtale med Yara om å lagre opptil 800 000 tonn CO₂ årlig fra Yaras ammoniakk- og gjødselanlegg i Sluiskil i Nederland, fra 2025. Avtalen er godkjent av Energidepartementet. Northern Lights har også inngått en transport- og lagringsavtale med Ørsted om å lagre 430 000 tonn biogen CO₂ årlig fra to kraftverk i Danmark, fra 2026. Northern Lights har ambisiøse vekstplaner og tar sikte på å utvide lagringskapasiteten i takt med markedsutviklingen og modningen av kommersielle avtaler.

For den neste faseutviklingen sikter Northern Lights mot en tilleggskapasitet på 3,5 millioner tonn per år. Northern Lights ble nominert for å motta 131 millioner euro under EUs Connecting Europe Facility (CEF) finansieringsordning. Nesten 480 millioner euro er tildelt fra CEF til fire CO₂-transport- og lagringsprosjekter i Europa. Ifølge Europakommisjonen utgjør disse de første byggesteinene i en fremtidig europeisk karbonverdikjede, som er planlagt ferdigstilt innen utgangen av tiåret. Dette forventes å bidra til EUs mål om avkarbonisering innen 2030.

Northern Lights er inkludert som et prosjekt av gjensidig interesse (PMI) av Europakommisjonen, på den nye listen over EUs energiprosjekter av felles og gjensidig interesse.

Northern Lights mottok hele 894 besøkende til anlegget i april, noe som bringer det totale antallet besøkende til over 8000 siden oppstart.

Hafslund Celsio

I april 2023 besluttet Hafslund Celsio å sette implementeringen av CO₂-fangstprosjektet ved avfallsenergianlegget på Klemetsrud på pause. Dette ble gjort for å vurdere ulike løsninger knyttet til kostnadsreduksjoner. Selskapets egne estimater viste at prosjektets forventede kostnader var om lag tre milliarder kroner høyere enn ved investeringsbeslutningen.

Hafslund Celsio eies av Hafslund, Infranode og HitecVision. 1. juni i år endret selskapet navn til Hafslund Celsio for å tilpasses de øvrige fullt, eller delvis eide selskapene, til Hafslund.

Celsio har inngått to FEED-kontrakter – én med Aker Carbon Capture og Aker Solutions for å utvikle karbonfangst ved avfallsenergianlegget på Klemetsrud, og én med Aker Solutions for mellombufferlagring ved Oslo havn. Fangstanlegget vil være basert på Aker Carbon Captures modulariserte Just Catch 400-enhet, med en designkapasitet til å fange opptil 400 000 tonn CO₂ per år.

Ny prosjektbasis blir sendt til regjeringen sommeren 2024. Regjeringen vil beslutte støtte for prosjektet og eventuelle endringer i statsstøtteavtalen, når det foreligger et tilstrekkelig modent og kvalitetssikret prosjektgrunnlag.

Endringene i CCS-prosjektet i Oslo har ikke innvirkning på fullføringen av Langskip som en helkjede for fangst, transport og lagring av CO₂. Heidelberg Materials er i stand til å fange CO₂ og Northern Lights i stand til å transportere og permanent lagre CO₂, fra 2025.

Globale hendelser som krigen i Ukraina, med materialknapphet og stigende priser i kjølvannet av dette, har direkte påvirkning på prosjekter som Brevik CCS. En del av mandatet til Langskip-aktørene Heidelberg Materials, Hafslund Oslo Celsio og Northern Lights, er å bidra til økt erfaring og bevisstheten rundt CO₂-håndtering. Erfaringene formidles på egnet måte gjennom rapporter, besøk til anleggene og deltakelse på konferanser og presentasjoner.

Staten dekker en betydelig del av kostnadene for prosjektene. Som motytelse kreves det at Langskip-aktørene deler sine erfaringer med etterfølgende CCS-prosjekter. Brevik CCS erfaringsrapport for 2023 er en del av kravene i Statlig Støtteavtale (SSA), som Gassnova følger opp.

Temaene som dekkes i Brevik CCS’ erfaringsrapport er tekniske løsninger, erfaringer fra prosjektgjennomføringsfasen, prosjektledelse, miljøpåvirkning, HMS, forretningsmodeller og potensielle forbedringer. Rapporten fra Brevik omhandler erfaringene fra 2023, og gir bredere forståelse av kompleksiteten i CCS-prosjekter av dette omfanget – i en hektisk byggefase.

En lignende erfaringsrapport for 2023 har også kommet fra Northern Lights.

Status og resultater

Gjennom 2023 gjorde Brevik CCS betydelig fremgang til tross for utfordrende, eksterne forhold. Viktige tekniske fremskritt inkluderte fullføring av ingeniørarbeidet på CO₂-fangstanlegget,
og vellykket installasjon av nøkkelinfrastruktur som CO₂-lagringstanker og rørsystemer. Disse milepælene representerer betydelig teknisk og operasjonell progresjon i prosjektet. Dette illustrerer prosjektteamets behov for fleksibilitet til å håndtere usikkerhet i forsyningskjeden.

Tekniske utfordringer

Det tekniske arbeidet støtte på flere utfordringer, spesielt knyttet til rørsystemer og standardiseringer. Valget mellom rørstandarder som ASME, ANSI, ASTM og EN innvirket på tilgjengelighet og leveringstiden for materialer. Dette påvirket ikke bare prosjektets fremdrift, men også kostnadsrammene og effektivitet.

Teknisk ekspertise

Mangel på spesialisert kunnskap innen rørsystemer i prosjektteamet førte til utfordringer knyttet til leveranser, fabrikasjon og installasjon. Dette understreker viktigheten av spesialkompetanse i fremtidige prosjekter, spesielt knyttet til komplekse rørsystemer.

Materialhåndtering

2023 viste hvor avgjørende god styring av forsyningskjeder er for et stort og komplekst prosjekt under kritiske markedsforhold. Prosjektledelsen måtte tilpasse budsjettene på grunn av inflasjon og forsinkelser i materialleveransene. Dette påvirket både tidsplaner og økonomi. Læringspoenget er å forutse og planlegge for økonomiske justeringer, spesielt gitt større usikkerhet globalt.

Engineering og installering

Engineerings-fasen av Brevik CCS-prosjektet innebar utvikling av detaljerte milepæler og prosessdefinisjoner. Eksempel på utfordringer i denne sammenheng er installasjonen av kaldisolering på lagringstankene for flytende CO₂. Dette krevde nøye klimakontroll og planlegging, spesielt i de kalde månedene av året.

Opplæring

Et viktig tema for 2023 var trening av operasjonelt personell. Bruk av et operatørtreningssystem (OTS) ble en kritisk suksessfaktor for effektiv opplæring. For å sikre jevn overgang til full drift er det essensielt at operatørene er godt forberedt før anleggsstart. Dette vil fortsette å ha prioritet inn i 2024.

Sikkerhet og miljø

Brevik CCS har høye standarder for miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og Norske myndigheter stiller strenge krav. Strenge utslippstillatelser og overholdelse av miljøforskrifter er nøkkelen til prosjektets aksept i samfunnet. Erfaring fra disse prosessene vil være svært viktige for lignende prosjekter fremover. Det er viktig med god dialogen med lokale myndigheter og befolkningen rundt anlegget.

Brevik CCS; Oppsummert

Det tredje året i Brevik CCS-prosjektet har gitt kunnskap som vil være nyttig for fremtidige karbonfangst- og lagringsprosjekter. Betydningen av teknisk ekspertise, grundig planlegging og tilpasningsdyktighet er tydelig demonstrert i året som har gått. Innsikten fra 2023 vil ikke bare virke inn på de neste fasene av Brevik-prosjektet, den vil også være verdifullt for nye, globale CCS-initiativer.

Northern Lights har utarbeidet en erfaringsrapport for 2023, som er deres gjennomgang av fjoråret – og en del av kravene i Statlig Støtteavtale (SSA). Temaene som skal dekkes er tekniske løsninger, erfaringer fra prosjektgjennomføringsfasen, prosjektledelse, miljøpåvirkning, HMS, forretningsmodeller og potensielle forbedringer. – Alle disse temaene vil være viktige i arbeidet med å redusere de globale karbonutslippene på en effektiv måte, med hjelp av CO₂-håndtering – sier Aslak Viumdal, seniorrådgiver i Gassnova.

En lignende erfaringsrapport for 2023 vil også komme fra Heidelberg Materials.

Staten er engasjert i Langskip som respons på de globale klimaendringene. Karbonfangst og -lagring (CCS) er et viktig tiltak for å redusere Norges karbonavtrykk og Langskips hovedmål er å demonstrere at en CCS helkjede kan realiseres. Parallelt med at Langskip utvikles, deles også erfaringer med andre europeiske land – der CCS-teknologien etter hvert får godt fotfeste. Northern Lights med sin transport og lager infrastruktur har allerede avtale med nye volumer fra Yara i Nederland og fra Ørsted i Danmark, der CO₂ fra disse skal lagres på Norsk sokkel.

Utbetaling av støtte til bygging av anleggene

Staten har bevilget betydelige midler for å få etablert Langskip som en CCS kjede, og en del av Gassnovas ansvar er å betale ut riktig støtte til aktørene til bygging av anleggene. Det er aktørene selv som er ansvarlig for bygging av anleggene, og de vil eie og operere anleggene ved ferdigstilling.

Risikofordeling og risikobasert oppfølging

Statens valg om å støtte en hele kjede, med fangst, transport og lagring, er nøkkelen til at Langskip ble en realitet. Staten har tatt på seg et betydelig ansvar som risikoavlaster mellom aktørene, for å gi dem mulighet til å ramme inn sitt eget prosjekt med akseptabel usikkerhet.

Basert på aktørenes rapportering og fremdriften i prosjektene, gjør Gassnova egne risikovurderinger og analyser for å gi råd til Energidepartementet og for å ivareta staten posisjon i kontraktene. – Risikobasert oppfølging er nøkkelen til at et lite team kan følge opp støtteavtalene og de betydelige midlene staten har stilt til rådighet for Langskip. At Gassnova kan sitte tett på aktørene og forstå utviklingen i prosjektene har vært nøkkelen til å bruke ressursene effektivt, spesielt når prosjektene møter utfordringer, sier Harald Anvik.

«Upløyd mark»

Helkjede CCS i Langskip representerer «upløyd mark». Prosjektoppfølgingsteamet i Gassnova har latt seg imponere over industripartnernes innsats for å finne løsninger på utfordringer ingen før dem har måttet hanskes med – fra arbeid i grensesnitt mellom anleggene, til forberedelser for drift, og til uforutsette forsinkelser i byggeprosessen. Spesielt med effekten av utfordringer rundt Covid og krigen i Ukraina. Bygging av anlegg som skal integreres i eksisterende fabrikk er spesielt krevende. For prosjekter som kommer etter Langskip er det viktig å ikke undervurdere integrasjonsomfanget, tilgengelig kraft, nødvendig arealer, reguleringer og liknende.

Kunnskapsdeling og samfunnsansvar

Parallelt med byggeprosjektene er et av målene med Langskip å drive kunnskapsdeling. Spesielt gjelder dette ovenfor nye aktører med CCS i støpeskjeen. En rekke europeiske myndighetspersoner, representanter fra politikk, næringsliv og media har besøkt anleggene i Brevik, Oslo og Øygarden utenfor Bergen. Det legges ned betydelig innsats fra industriaktørene for å oppfylle statens forventinger på dette området.

– En stor takk til Heidelberg Materials, Hafslund Oslo Celsio og Northern Lights for å ta imot besøkende som ønsker å se et virkelig CCS anlegg bli bygd. Vi er også veldig tilfreds med hvordan dialogen mellom lokalsamfunnet og utbyggerne foregår i prosjektet. Anleggene ligger tett på beboernes hverdag, og det vil alltid være utfordringer med stor byggeaktivitet. Men inntrykket er at enkeltsaker er løst så godt det lar seg gjøre, nettopp gjennom god dialog lokalt. Samtidig gleder vi oss over at blant andre industriaktøren Heidelberg Materials sysselsetter lokalt når deres anlegg i Brevik etter hvert forberedes for oppstart, sier Harald.                

Hva har dere lært?

– Den største lærdommen, eller rettere sagt bekreftelsen, er betydningen av samarbeid og fleksibilitet. Det er også svært viktig å ha robuste og gjennomarbeidede avtaler til grunn. Forventingene som ligger i statsstøtteavtalene gir også en mer åpen og ryddig dialog mellom interessentene i Langskip. En fordel for prosjektet er dessuten den tradisjonelt gode samhandlingen mellom stat og næringsliv/industri i Norge. Dette er noe våre utenlandske samarbeidspartnere ikke alltid opplever på hjemmebane, og som blir godt lagt merke til på besøk hos Langskipaktørene i Norge, avslutter Harald Anvik i Gassnova.

Historien

Langskip-prosjektet (.pdf) er den norske regjeringens navn på initiativet for å utvikle en fullskala CCS-verdikjede i Norge. Som skal demonstrere potensialet for CCS for Europa og resten av verden. For tiden bygges det et karbonfangstanlegg ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. Hafslund Oslo Celsio startet byggingen av et karbonfangstanlegg ved sitt avfallsforbrenningsanlegg i Oslo i august 2022, men byggingen ble stanset i april 2023. En ny endelig investeringsbeslutning er planlagt sommeren 2024. Northern Lights utvikler for tiden en løsning for transport og lagring av CO₂.

Langskip skrider frem

Byggingen av Northern Lights’ infrastruktur for transport og lagring av CO₂ og Heidelberg Materials’ fangstanlegg skrider frem. Brevik CCS er 71 % ferdigstilt og Northern Lights anlegg er 91 % ferdigstilt.

Hafslund Oslo Celsio (Celsio) besluttet i april 2023 å innføre en tolv måneders kostnadsreduksjonsfase. Og setter byggingen av avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud på vent. Et oppdatert kostnadsestimat viste at karbonfangstprosjektet ville overskride det maksimale budsjettet som er fastsatt i finansieringsavtalen med myndighetene. En FEED-kontrakt med Aker Carbon Capture og Aker Solutions for utvikling av karbonfangst er nå signert. Celsio har planlagt en ny endelig investeringsbeslutning sommeren 2024.

I drift i 2025

Langskip vil være i drift i 2025 med CO₂-fangst fra Brevik, transport og lagring, noe som er senere enn den opprinnelige planen (slutten av 2024), ifølge den siste meldingen fra regjeringen.

Northern Lights har inngått en transport- og lagringsavtale med Yara om lagring av opptil 800 000 tonn CO₂ årlig fra Yaras ammoniakk- og gjødselfabrikk i Sluskil i Nederland. Northern Lights har også inngått en transport- og lagringsavtale med Ørsted om lagring av 430 000 tonn biogen CO₂ per år fra to kraftverk i Danmark fra 2026. Disse prosjektene utnytter overkapasiteten i Northern Lights’ infrastruktur som allerede er etablert gjennom Longship-prosjektet.

Northern Lights ble i desember 2023 valgt ut av EU-kommisjonen til å motta 131 millioner euro fra Connecting Europe Facility (CEF) til byggearbeidene i fase 2. Northern Lights er for tiden i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for dette mulige tilskuddet.