Langskip-prosjektet skal ikke nødvendigvis være en modell som blindt kan kopieres av andre. Prosjektet skal vise at CO₂-håndtering er mulig og er trygt, i tillegg til å gi kunnskap og erfaringer som grunnlag for videre innovasjon, forbedringer og optimalisering.

Industriell skala

Langskip viser at karbonfangst og -lagring (CCS) er gjennomførbart i industriell skala.
Heidelberg Materials fangstanlegg i Brevik demonstrerer hvordan CO₂-fangst kan integreres i industriprosesser, samtidig som produksjonen opprettholdes. Som del av Langskip utviklet Northern Lights fleksibel infrastruktur for transport og lagring med overkapasitet. Dette kan skaleres opp kommersielt for å møte fremtidige behov.

Bygger tillit

– Den tekniske gjennomføringen i Langskip er avgjørende for å bygge tillit til CCS. Ved å demonstrere hele verdikjeden gir Langskip industri og myndigheter globalt et konkret eksempel på hvordan CO₂-håndtering kan realiseres, sier Gassnovas Aslak Viumdal. Han er seniorrådgiver og ansvarlig for gevinstrealisering i Langskip

Internasjonalt referansepunkt

Langskip har blitt et internasjonalt referansepunkt for CCS. Konkrete prosjekter i Europa bygger til dels på tankegods og erfaringer fra Langskip. Også planer knyttet til CO₂-håndtering utenfor Europa, for eksempel i Sørøst-Asia og Australia, ser til Langskip for erfaringer. Eksempler er CO₂-håndteringskjeder over landegrenser og med skip. Det viser hvordan Langskip har en multiplikatoreffekt som akselererer utviklingen av CCS globalt. Demonstrasjonseffekten er avgjørende for å redusere risiko og usikkerhet ved nye prosjekter. Dette bygger tillit også hos investorer.

Regulatorisk utvikling

Langskip har spilt en viktig rolle i utviklingen av politiske rammeverk for CO₂-håndtering. Aktørene i prosjektet har bidratt med data og innsikt som innspill til nye europeiske reguleringer. Gjennom nylig inngåtte bilaterale avtaler med flere europeiske land har Norge, basert på arbeidet med Langskip, lagt grunnlag for et fremtidig europeisk marked for CCS.

Anlegget blir ett av verdens første fullskala karbonfangstanlegg på avfallsforbrenning, og er sentralt for å redusere Oslos klimagassutslipp. Når anlegget etter planen starter opp i 2029, vil det ha kapasitet til å fange inntil 350 000 tonn CO₂ årlig.

Her signerer energiminister Terje Aasland en ny tilskuddsavtale med Hafslund Celsio om CO₂-fangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Foto: Energidepartementet

– Hafslund Celsio beslutning er en viktig milepæl for Langskip, med stor nasjonal og internasjonal betydning. Fra 2029 skal anlegget demonstrere hvordan CCS-teknologi brukes til å redusere klimagassutslipp fra avfallsforbrenning. De øvrige delene av CCS-kjeden i Langskip – Heidelberg Materials CO₂-fangstanlegg i Brevik og Northern Lights CO₂-mottaksanlegg i Øygarden utenfor Bergen – driftsettes i år, sier Harald Anvik. Han leder Gassnovas oppfølging av Langskip på vegne av Energidepartementet.

For å styrke insentivene for Hafslund Celsio og redusere økonomisk risiko for staten,
blir 900 millioner kroner av statsstøtten utbetalt som oppstartstilskudd når anlegget er ferdigstilt. I den reviderte tilskuddsavtalen skal staten ikke bidra med ytterligere tilskudd eller risikoavlastning i tilfelle kostnadsoverskridelser.

– Jeg er glad for at dette klimaprosjektet kommer i gang igjen. CO₂-fangst er nødvendig for å kutte utslippene fra denne type anlegg. Et vellykket prosjekt på Klemetsrud vil ha stor demonstrasjonsverdi for CO₂-fangst fra avfallsforbrenning nasjonalt og internasjonalt, sier energiminister Terje Aasland.

Langskip har banet vei for helt nye verdikjeder innen CO₂-håndtering, ved at det ble gjort investeringer i en åpen infrastruktur med overkapasitet og fleksibilitet til videre utvikling. Videre gir demonstrasjon av industriell CO₂-håntering verdifull erfaring knyttet til teknologier og løsninger – i et marked som forventes å være i betydelig vekst.

Næringsutvikling

Langskip har utløst en rekke industrielle aktiviteter i Øygarden, der Northern Lights har etablert et mellomlagringsanlegg for CO₂. Anlegget fungerer som en plattform for videreutvikling av karbonhåndteringsteknologier, inkludert direkte luftfangst (DACCS). DACCS-teknologien fanger CO₂ direkte fra atmosfæren, som kan bidra til negative utslipp. Langskip har allerede inspirert til studier og piloter knyttet til denne teknologien, og kan bli avgjørende for å nå netto nullutslipp i fremtiden. Samtidig er teknologiene i en tidlig utviklingsfase. Det gjenstår å se hvor raskt dette kan implementeres i større skala.

Langskip har vært et viktig steg for videreutvikling av næringsutvikling knyttet til blått hydrogen. Blått hydrogen betyr at hydrogen produseres fra naturgass, mens CO₂-utslippene fanges og lagres. Kombinasjonen av hydrogenproduksjon og CCS åpner for eksportmuligheter, og styrker Norges posisjon som global leverandør av lavkarbonløsninger. Markedet for hydrogen er fremdeles umodent. Foreløpig er det uklart hvilken rolle dette vil spille fremover.

Arbeidsplasser og kompetansebygging

Langskip har skapt betydelig økonomisk aktivitet, spesielt i byggefasen, og har bidratt til å skape arbeidsplasser i Norge. I tillegg har prosjektet styrket etterspørselen av spesialisert kompetanse innen CO₂-håndtering. Dette gir norske teknologimiljøer og leverandørindustri konkurransefordeler.

Langskip som eksportvare

Langskip viser hvordan CCS kan bli en eksportvare for Norge. Ved å tilby lagringskapasitet til europeiske land uten egne geologiske muligheter, åpner Langskip for nye markedsmuligheter. Norge har allerede signert bilaterale avtaler med en rekke europeiske land. Northern Lights har solgt ut overkapasiteten i sitt første utbyggingstrinn til prosjekter i Danmark og Nederland.
Dette illustrerer den økende etterspørselen etter slike lagringstjenester.

Innovasjon og fremtidig potensial

Langskip har også stimulert til innovasjon i forretningsmodeller knyttet til «lavutslipps-produkter». Sement produsert på Heidelberg Materials fabrikk vil kunne kjøpes i markedet under navnet evoZero, når CO₂-fangstprosessen starter opp i Brevik. Utvikling av forretningsmodeller for lavutslippsprodukter anses som svært viktig for den kommersielle utviklingen av CO₂-håndtering. Langskip har også bidratt til kommersiell utvikling knyttet til karbonfangst og -lagring av biogent CO₂ (BECCS). Teknologien har potensiale til å fjerne CO₂ fra atmosfæren ved å kombinere biogent CO₂ med permanent CO₂-lagring. Fremtiden for CCS er tett knyttet til utviklingen av slik teknologi.

Utfordringer og videre vei

Selv med Langskips suksess, har prosjektet også møtt utfordringer som forsinkelser og kostnadsoverskridelser. For å maksimere potensialet i CCS-prosjekter må forretningsmodellene styrkes. Flere insentiver må på plass for å fremme investeringer i CO₂-håndtering. Langskip er et skritt på veien knyttet til innovasjon, internasjonalt teknologisamarbeid og næringsutvikling. Dette vil være nødvendig for å få bærekraftige løsninger og omstilling i økonomien fremover.

Prosjektet Langskip er en viktig brikke i Norges og EUs arbeid for å nå langsiktige klimamål. I det videre ser vi på hvordan Langskip fremmer teknologiutvikling, gir læringseffekter og muligheter for kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter.

Demonstrasjon av hele CCS-verdikjeden

Langskip er et unikt prosjekt i verdenssammenheng som demonstrerer en fullskala CCS-verdikjede, fra fangst til transport og permanent lagring av CO₂. Prosjektet inkluderer Heidelberg Materials fangstanlegg i Brevik, Hafslund Celsio på Klemetsrud og Northern Lights, som står for transport og lagring av CO₂.

Brevik CCS-prosjektet er en milepæl for sementindustrien, som står for betydelige klimagassutslipp globalt. Dette prosjektet viser hvordan karbonfangst kan integreres i eksisterende industriprosesser, uten å redusere produksjonskapasiteten for primærproduksjonen (sement). Imidlertid har prosjektet møtt på forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Blant annet viser dette kompleksiteten av å bygge et anlegg på en eksisterende industritomt med liten plass, der primæranlegget er i full drift.

Northern Lights er ansvarlig for å transportere og lagre CO₂ under havbunnen. Fase én av prosjektet, med kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO₂ per år, er allerede fullbooket. Planene for fase to inkluderer en utvidelse til fem millioner tonn, noe som ytterligere vil styrke prosjektets rolle som et internasjonalt referansepunkt for CCS.

Kostnadsreduksjoner gjennom læringseffekter

En av effektene fra Langskip er reduksjon av kostnadene ved CCS. Gjennom erfaringene fra bygge- og driftsfasene har prosjektet identifisert forbedringspotensial for reduksjon av investerings- og driftskostnader. Imidlertid viser også erfaringene at store deler av kostnadene er anleggsspesifikke. Her kan det være muligheter for optimaliseringer.

I Brevik har erfaringene fra anlegget allerede gitt innsikt i hvordan man kan optimalisere karbonfangstprosesser, inkludert energieffektivisering ved varmeintegrasjon. Fangsten av CO₂ ved Brevik CCS er basert på den tilgjengelige restvarmen fra anlegget. Dette har resultert i reduserte driftskostnader, noe som er viktig for å gjøre CCS kommersielt levedyktig.

Tallene fra transport og lagringsdelen av Langskip viser at stordriftsfordeler og effektiv infrastruktur kan redusere kostnadene per tonn CO₂, som transporteres og lagres. Northern Lights har også fått støtte fra EU til fase 2, som anerkjenner betydningen av CCS som en sentral del av klimaløsningene for Europa.

Innovasjon og teknologisk utvikling

– Langskip har spilt en nøkkelrolle i å drive frem innovasjon innen CCS-teknologi. Vi forventer også at erfaringer fra driftsfasen vil føre til utvikling av forbedrede løsninger for karbonfangst, kompresjon og transport. Disse teknologiene er ikke bare relevante for Norge, men kan også eksporteres og tilpasses globale markeder, sier Aslak Viumdal, seniorrådgiver i Gassnova og med ansvar for gevinstrealisering i Langskip.

Langskip har banet vei for integrering av CCS med andre lavkarbonteknologier, som hydrogenproduksjon, BioCCS og direkte luftfangst (DAC). Både BioCCS og DAC kan potensielt bidra til negative utslipp, som er avgjørende for å oppnå nasjonale og globale utslippsmål.

Internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling

Langskip har en viktig rolle i å bygge tillit til CCS som en nøkkelteknologi for å redusere utslipp. Ved å dele erfaringer og data fra prosjektet, er Langskip etablert som en global kunnskapsressurs. Prosjektet publiserer jevnlig rapporter som er tilgjengelige for forskere, politikere og industriaktører.

Samarbeid med europeiske land, inkludert bilaterale avtaler om CO₂-transport med Belgia, Nederland og Danmark, har gjort Langskip til en pådriver for utviklingen av en europeisk CCS-infrastruktur. Samarbeidet bidrar til å styrke Europas evne til å nå sine klimamål. Samtidig har kostnadsoverskridelser og forsinkelser i Hafslund Celsio og dels Brevik CCS, vist størrelsen og kompleksiteten ved implementering av CO₂-håndtering. Dette har også gitt viktig innsikt for et marked i tidlig utviklingsfase.

Fremtidig betydning

Langskip har allerede vist hvordan teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner kan bidra til å akselerere implementeringen av CCS. Prosjektet fungerer som et fyrtårn for andre prosjekter globalt. Erfaringene som er gjort her, har inspirert flere land til å lansere egne CCS-initiativer.

I tillegg til å redusere kostnader og fremme innovasjon, bidrar Langskip til å bygge en helhetlig CCS-infrastruktur som vil være avgjørende for å nå klimamålene i Norge, Europa og verden.
Med stadig økende etterspørsel etter lagringskapasitet, har prosjektet potensiale til å bli en hjørnestein i arbeidet for å håndtere globale utslipp.

Gassnovas fagmiljø har gjennom flere år opparbeidet detaljert og unik kunnskap om Langskip – fra tidligfase, via FEED til byggefase og oppføling av Heidelberg Materials og Northern Lights.
I november 2024 foreslo regjeringen å videreføre Hafslund Celsios fangstprosjekt på Klemetsrud i Oslo, med økt statsstøtte til 4,4 milliarder 2024-kroner. Dette skjedde etter at prosjektet var i en kostnadsreduserende fase, og satt på hold.

Kostnadsreduksjoner

Det er viktig å avdekke kostnadsdrivere og muligheter for kostnadsreduksjoner i Langskip-verdikjeden. Med det utgangspunktet har Gassnovas fagmiljø gjort analyser som kan bidra til riktige prioriteringer, og retning for videre forskning, utvikling og innovasjon i CCS-bransjen.
Målsettingen er mer kostnadseffektive løsninger for CCS.

Langskip er et omfattende CCS-prosjekt som dekker hele verdikjeden fra fangst til permanent lagring. Første del skal fange 400 000 tonn CO₂ årlig, fra Heidelberg Materials røykgass fra sementproduksjonsanlegget i Brevik. Flytende CO₂ transporteres videre med skip til Northern Lights mellomlager på Øygarden – før den lagres permanent i Nordsjøen, 2500 meter under havbunnen. Prosjektet har møtt økonomiske utfordringer, blant annet økning i investeringskostnadene (CAPEX) med 20 % gjennom byggefasen. Noen av årsakene er at det i byggefasen, som gikk parallelt med Covid-pandemien og krigen i Ukraina, var betydelig global prisvekst, blant annet på viktige råvarer som stål.

• Kostnadsdrivere. Det er stort potensiale for kostnadsreduksjoner på flere områder.
  Spesielt gjelder dette forbedret teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industripraksis. I fordelingen av kostnader i CCS-verdikjeden for Langskip er det fangst, kompresjon & mellomlagring, sammen med utviklingen av CO₂-hub, som står for største kostnader. 
• Tiltakskostnader har økt 15 % siden KS-2. KS-2 var «siste sjekk» før investeringsbeslutning
  og oppstart av selve prosjektgjennomføringen. Tiltakskostnadene sammenligner nåverdien av investerings- og driftsutgifter, med mengden fanget og lagret CO₂ over 25 års driftstid.
  I KS-2 ble tiltakskostnaden for Brevik CCS beregnet til 842 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner).
  Med oppdaterte estimater for investerings- og driftsutgifter har tiltakskostnaden økt til 965 kroner/tonn CO₂ (2020-kroner). Omregnet til dagens kroneverdi (2024-kroner), tilsvarer dette om lag 1 150 kroner/tonn CO₂.

Kostnadsdrivere

På noen områder er det benyttet landbasert industripraksis, der leverandørene ofte er lokale entreprenører med erfaring fra landbaserte prosjekter. Dette gir begrenset potensiale for ytterligere kostnadsreduksjoner. I andre deler av prosjektet er det benyttet metodikk og standarder fra offshore olje- og gassindustrien. Disse standardene kan være unødvendig omfattende for landbasert industri, og kan resultere i løsninger og materialvalg som er unødvendig dyre. Dette viser behovet for en bedre tilnærming som kan redusere kostnadene, uten å gå på kompromiss med sikkerhet og kvalitet.

Reguleringer utgjør en annen utfordring. Regelverket er umodent i et CCS-perspektiv, spesielt når det gjelder lagringsdelen. Erfaringene fra Langskip kan bidra til utvikling av et mer tilpasset reguleringsregime, og føre til kostnadsreduksjoner i fremtidige prosjekter.

Bruk av standarder og etablert industripraksis i Langskip, viser store forskjeller gjennom hele CCS-kjeden. Teknologimodenhet er en viktig faktor, særlig når det gjelder integrasjon med utslippskilden og fangstprosessen. Her testes flere løsninger for første gang i full skala, noe som innebærer stor usikkerhet. Leverandørmarkedet består hovedsakelig av et fåtall aktører med bakgrunn fra olje- og gassindustrien. For å redusere kostnadene er det nødvendig å styrke markedet med kunnskap og erfaring fra landbasert industri.

Økonomisk levedyktig

– Langskip bidrar til dypere forståelse av kostnadsdrivere i CCS-kjeden og Gassnova peker på muligheter for betydelige kostnadsreduksjoner. Her har vi identifisert kostnadstunge områder i CCS-kjeden, og krysset dem med ulike kostnadsdrivere – der teknologimodenhet, reguleringsmodenhet og CCS-tilpasset industriparaksis utmerker seg som områder med størst potensiale for innsparing. Med sammensatte analyser som dette, kan Gassnova bidra til mer økonomisk levedyktige CCS-prosjekter. Dette er en forutsetning for å kunne oppnå betydelige reduksjoner i globale karbonutslipp, sier seniorrådgiver Ingrid Sørum Melaaen.

Ingrid leder prosjektet i Gassnova som analyserer kostnadsreduserende tiltak i CCS-verdikjeden, basert på omfattende materiale fra utviklingen av Langskip. Dette arbeidet fortsetter i 2025.

Langskip er Europas første hele verdikjede for fangst, transport og lagring av CO₂ fra industrien. Prosjektet er under utvikling og skal etter planen settes i drift i 2025.

Her kan du lese mer om status for Langskip, høsten 2024.

Når et så omfattende prosjekt som Brevik CCS er i byggefasen, kan den store aktiviteten påvirke menneskene som lever tett på fabrikken. Det er naturlig at lokalbefolkningen spør om det nye karbonfangstanlegget vil innvirke på deres hverdag, når det kommer i drift. Derfor er det viktig at naboene representert ved vel-lagene holdes løpende orientert, og får mulighet til å diskutere temaer som opptar dem. Heidelberg Materials har hele tiden jobbet aktivt med å involvere lokalsamfunnet i tråd med lokale behov og forventninger. Det er viktig å ta vare på et mer enn 100 år gammelt naboskap …

– En viktig effekt av Langskip-prosjektet som Brevik CCS er en del av, er å dele læring med etterfølgende CCS-prosjekter. De gode prosessene mellom Heidelberg Materials og lokalbefolkningen i Brevik, gir læring som nye utbyggere av karbonfangstanlegg kan dra nytte av – nasjonalt og
internasjonalt, sier seniorrådgiver Hans Jørgen Vinje i Gassnova.

Operator Training Simulator (OTS) vil spille en viktig rolle for CCS-prosjektet i Brevik, ved å gi operatørene mulighet til å lære og øve på driften av en kjemisk prosess – i et virtuelt og risikofritt miljø. OTS kan hjelpe operatørene med å mestre driften under ulike driftsforhold, og håndtere eventuelle uforutsette hendelser som kan oppstå i prosessen.

Initiativ fra Brevik CCS

Project Manager Tor Gautestad hos Brevik CCS har vært primus motor for OTS-delprosjektet. – Jeg tok initiativet ved å spørre Aker Carbon Capture om muligheten for å lage en digital tvilling, for å simulere prosessen og trene operatører. De bekreftet dette, med bakgrunn i offshore-prosjekter med Kongsberg Digital. Selv om Brevik-anlegget er mindre enn plattformene Aker og Kongsberg Digital har jobbet med tidligere, er også OTS-løsningen i Brevik svært kompleks,
sier Tor Gautestad.

Aker Carbon Capture har levert fangstteknologien som benyttes hos Brevik CCS. MAN Energy Solutions har bidratt med Carbon Capture Heat Recovery-teknologi. Den gjenvinner varme fra kompresjonssystemet til bruk i karbonfangstanlegget, og gjør hele prosessen mer energieffektiv.

Innovasjon og kunnskapsdeling

Langskip er Europas første vedtatte fullskala CCS-prosjekt. Formålet er å demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig å gjennomføre. Langskip skal være en vesentlig bidragsyter i utvikling av CCS som klimatiltak. Dette innebærer å utvikle løsninger og dele kunnskap med etterfølgende prosjekter. – OTS er et godt eksempel på bidrag fra Langskip, der aktører som Kongsberg og Aker utvikler skreddersydde CCS-løsninger – basert blant annet på offshore-erfaring. OTS-løsninger med utspring i norske kunnskapsmiljøer kan gi viktig læring for kommende CCS-anlegg, sier seniorrådgiver Hans Jørgen Vinje i Gassnova.

Treningsinnhold

OTS sikrer at operatørene har nødvendig kunnskap og ferdigheter, inkludert dybdekunnskap om CCS-teknologien. Det gjør dem i stand til å håndtere utstyr og prosesser effektivt og trygt. Opplæringen dekker alle aspekter av CO₂-fangst, -kompresjon, -transport og -lagring. Programmet omfatter teknisk opplæring som gir en bred gjennomgang av fangstteknologi, kompresjonsteknikker og utstyr brukt i prosessen. Sikkerhet og nød-prosedyrer er andre viktige komponenter. Miljø- og reguleringskrav dekker kunnskap om miljøforskrifter og tiltak for å minimere risikoen for skader.

Omfattende opplæringsplan – OTS

OTS innebærer en nøye planlagt faseinndelt opplæring, evaluering og utsjekk. Opplæring av operatører og vedlikeholdsarbeidere følges opp med videreutdanning og oppfriskningskurs. Operatørenes ferdigheter evalueres regelmessig gjennom tester og praktiske vurderinger. Oppfølgingsprogrammer sikrer at kompetansen opprettholdes. Digitale verktøy og simuleringsteknologi benyttes for å gi realistisk trening og overvåke progresjonen i opplæringen.

– OTS gir økt effektivitet og pålitelighet, siden godt trente operatører bidrar til effektiv drift, reduserer nedetid og øker produktiviteten. Løpende opplæring fremmer også en kultur for innovasjon, der operatørene kan foreslå forbedringer basert på praktisk erfaring. Vi kan simulere ulike scenarier og se effekten av endringer før vi gjennomfører dem i virkeligheten. Dette gir oss verdifulle data og innsikt, sier Tor videre.

Støtte i konsernet

Heidelberg Materials er et globalt byggematerialeselskap som eier og driver Brevik CCS-prosjektet. CCS-anlegget i Brevik er verdens første ved en sementfabrikk. Basert på kunnskap herfra, har Heidelberg Materials lansert en rekke andre karbonhåndteringsprosjekter. Noen av dem med fangstrater som vil dekarbonisere de aktuelle sementfabrikkene innen 2030.

– Våre eiere ser potensiale i simulatoren, som kan få en viktig rolle for karbonhåndtering ved konsernets øvrige sementfabrikker. Ledelsen i Heidelberg Materials ser potensialet i OTS- teknologien, både for trening av operatører og ingeniører, og for å optimalisere driftsprosessene, avslutter Tor Gautestad ved Brevik CCS.

Samarbeid med TCM

Det er også et samarbeid med Teknologisenteret på Mongstad (TCM), som har mer enn 12 års erfaring fra drift av et CO₂-fangstanlegg. Om lag 20 operatører fra Brevik CCS var tidligere i år hos TCM for å lære mer om deres erfaringer. Det har vist seg viktig å ha kobling til et reelt fangstanlegg i mindre skala, der CO₂-fangsten er testet i ulike driftsmiljøer over tid. Slik erfaringsutveksling fortsetter også når Brevik CCS kommer i drift.

Langskip er et karbonfangst, -transport og -lagringsprosjekt (CCS) som delvis finansieres av staten. Prosjektet består av industripartnere Heidelberg Materials, Hafslund Celsio og konsortiet Northern Lights. Planen er at CO₂ fra fangstanleggene til Heidelberg Materials og Hafslund Celsio skal bli transportert med skip til et mottaksanlegg nær Bergen. Deretter fraktes den via rørledning for permanent lagring i et reservoar, 2 600 meter under havbunnen.

Fremdriften i Langskip

Byggingen av Northern Lights CO₂ transport- og lagringsinfrastruktur og Heidelberg Materials fangstanlegg i Brevik går fremover. Brevik CCS er per i dag 76 prosent ferdigstilt, mens Northern Lights lagringsanlegg er 94 prosent ferdigstilt. Hafslund Celsio besluttet i april 2023 å pause implementeringen av CO₂-fangst ved avfallsenergianlegget på Klemetsrud. Selskapet vurderer nå ulike former for kostnadsreduksjoner.

Operativt i 2025

Langskip – med fanget CO₂ fra Brevik og transport og lagring av Northern Lights, blir operativt i 2025. Northern Lights vil også transportere og lagre opptil 800 000 tonn CO₂ årlig fra Yaras ammoniakk- og gjødselanlegg i Sluiskil, Nederland – i tillegg til 430 000 tonn biogen CO₂ per år fra Ørsteds to kraftverk i Danmark fra 2026. Dette skal utnytte overkapasiteten i Northern Lights-infrastrukturen som allerede er etablert gjennom Langskip.

Desember 2023 ble Northern Lights nominert av EU-kommisjonen til å motta 131 millioner euro fra Connecting Europe Facility (CEF), for byggearbeider ved en fase II.

Prosjektstatus i detalj

Heidelberg Materials

Per 30. april 2024 er den samlede, akkumulative fremdriften for Brevik CCS-prosjektet 76,2 prosent. Brevik CCS og Aker Carbon Capture (leverandør av fangstteknologi) har mål om å være mekanisk ferdig (byggingen ferdigstilt og anlegget klart for kommisjonering) innen 1. desember 2024. Arbeidet og fremgangen i april 2024 har økt sannsynligheten for å nå denne milepælen.

En viktig milepæl ble nådd i begynnelsen av mai 2024, med løftingen av kompressor og kompressormotor på plass. En annen viktig milepæl ble nådd i august 2023, med løftingen av absorber og absorberstabel på plass.

Staten og Heidelberg Materials har signert en avtale som sikrer fullføring av fangstprosjektet etter de kommuniserte kostnadsoverskridelsene. Ifølge avtalen har Heidelberg Materials forpliktet seg til å fullføre prosjektet og dekke økte kostnader. Til gjengjeld beholder selskapet en større andel av den potensielle avkastningen. Staten gir oppstarts-støtte på opptil 150 millioner kroner når anlegget er klart til å sende den første lasten med CO₂ til Northern Lights.

Brevik CCS opplever stor interesse både internt og eksternt. Heidelberg Materials har siden starten av Langskip gjort ytterligere fremskritt innen CCS og har nå flere planlagte prosjekter. Ett av dem er Slite CCS på Gotland i Sverige, som er et av Europas største CCS-prosjekter med mål om å fange opptil 1,8 millioner tonn CO₂ årlig. Dette tilsvarer fire prosent av Sveriges totale utslipp i dag.

Northern Lights

Per 30. april 2024 er byggingen av Northern Lights CO₂-lagringsanlegg er 94 prosent ferdigstilt. Lagringsinfrastrukturen består av en mottaksterminal på land, en undersjøisk rørledning, to injeksjonsbrønner og lagringskomplekset. Pre-kommisjonering og kommisjoneringsaktiviteter for Northern Lights-anleggene har startet, eller vil snart starte.

Dalian Shipbuilding Offshore Co., Ltd. (DSOC) bygger skip dedikert til CO₂-transport for Northern Lights. Den samlede fremdriften for de to første skipene er 88,4 prosent ferdigstilt (per 30. april 2024).

Northern Lights har inngått en transport- og lagringsavtale med Yara om å lagre opptil 800 000 tonn CO₂ årlig fra Yaras ammoniakk- og gjødselanlegg i Sluiskil i Nederland, fra 2025. Avtalen er godkjent av Energidepartementet. Northern Lights har også inngått en transport- og lagringsavtale med Ørsted om å lagre 430 000 tonn biogen CO₂ årlig fra to kraftverk i Danmark, fra 2026. Northern Lights har ambisiøse vekstplaner og tar sikte på å utvide lagringskapasiteten i takt med markedsutviklingen og modningen av kommersielle avtaler.

For den neste faseutviklingen sikter Northern Lights mot en tilleggskapasitet på 3,5 millioner tonn per år. Northern Lights ble nominert for å motta 131 millioner euro under EUs Connecting Europe Facility (CEF) finansieringsordning. Nesten 480 millioner euro er tildelt fra CEF til fire CO₂-transport- og lagringsprosjekter i Europa. Ifølge Europakommisjonen utgjør disse de første byggesteinene i en fremtidig europeisk karbonverdikjede, som er planlagt ferdigstilt innen utgangen av tiåret. Dette forventes å bidra til EUs mål om avkarbonisering innen 2030.

Northern Lights er inkludert som et prosjekt av gjensidig interesse (PMI) av Europakommisjonen, på den nye listen over EUs energiprosjekter av felles og gjensidig interesse.

Northern Lights mottok hele 894 besøkende til anlegget i april, noe som bringer det totale antallet besøkende til over 8000 siden oppstart.

Hafslund Celsio

I april 2023 besluttet Hafslund Celsio å sette implementeringen av CO₂-fangstprosjektet ved avfallsenergianlegget på Klemetsrud på pause. Dette ble gjort for å vurdere ulike løsninger knyttet til kostnadsreduksjoner. Selskapets egne estimater viste at prosjektets forventede kostnader var om lag tre milliarder kroner høyere enn ved investeringsbeslutningen.

Hafslund Celsio eies av Hafslund, Infranode og HitecVision. 1. juni i år endret selskapet navn til Hafslund Celsio for å tilpasses de øvrige fullt, eller delvis eide selskapene, til Hafslund.

Celsio har inngått to FEED-kontrakter – én med Aker Carbon Capture og Aker Solutions for å utvikle karbonfangst ved avfallsenergianlegget på Klemetsrud, og én med Aker Solutions for mellombufferlagring ved Oslo havn. Fangstanlegget vil være basert på Aker Carbon Captures modulariserte Just Catch 400-enhet, med en designkapasitet til å fange opptil 400 000 tonn CO₂ per år.

Ny prosjektbasis blir sendt til regjeringen sommeren 2024. Regjeringen vil beslutte støtte for prosjektet og eventuelle endringer i statsstøtteavtalen, når det foreligger et tilstrekkelig modent og kvalitetssikret prosjektgrunnlag.

Endringene i CCS-prosjektet i Oslo har ikke innvirkning på fullføringen av Langskip som en helkjede for fangst, transport og lagring av CO₂. Heidelberg Materials er i stand til å fange CO₂ og Northern Lights i stand til å transportere og permanent lagre CO₂, fra 2025.