CO₂-fotavtrykk

CO₂-utslippene som oppstår som en følge av fangst, transport og lagring av CO₂, er beregnet. Beregninger viser at disse er små, ca. 5-10 % av den mengden CO₂ som totalt fanges og lagres.

I samarbeid med DNVGL og Carbon Limits AS, har Gassnova utviklet et verktøy for å beregne mengden CO₂ som slippes ut når anlegg for fangst, transport og lagring av CO₂ skal bygges, driftes og avvikles. Verktøyet er ikke kommersielt tilgjengelig, men for ytterligere spørsmål kan du kontakte Gassnova.

Hva mener vi med CO₂-fotavtrykk?

Et CO₂-fotavtrykk er definert som den totale mengden klimagasser som direkte og indirekte slippes ut som følge av menneskelig aktivitet, vanligvis uttrykt som kg karbondioksid (CO₂) pr enhet for denne aktiviteten.

De fleste utslipp som utgjør et gitt CO₂-fotavtrykk kommer fra «indirekte» kilder, det vil si de utslipp som kommer når materialer, matvarer og produkter produseres, gjerne langt borte fra den endelige forbrukeren. Disse skilles fra «direkte» utslippskilder som kommer fra vår egen bruk av de samme varer og produkter, for eksempel når vi kjører bil, spiser et måltid mat eller tar en varm dusj.

Hvordan kan vi beregne CO₂-fotavtrykket?

Det finnes flere gratis beregningsverktøy for CO₂-fotavtrykk tilgjengelig på nettet. Noen er også levert av organisasjoner som benytter anerkjente databaser og kilder i sine beregninger. Disse verktøyene er i stor grad rettet mot å bevisstgjøre forbrukerne om deres aktiviteter, valg og preferanser.

For å ivareta helheten og sikre en riktigst mulig beregning bør et CO₂-fotavtrykk følges fra «vugge til grav» slik det gjøres livssyklusvurderinger. Slike prinsipper er beskrevet i ISO-standardene 14040 og 14044.

For å lykkes med å etablere et pålitelig CO₂-fotavtrykk kreves det innsamling av en stor mengde data og det vil være nødvendig å etablere en form for CO₂-regnskapssystem. Her vil alle klimagassutslipp forårsaket av de materialer, kjemikalier, drivstoff og transportformer som inngår i å framskaffe et produkt, kjøre en prosess eller utføre en viss type aktivitet blir oppsummert.

Hvorfor er det viktig å vurdere CO₂-fotavtrykk av CCS?

Det stilles ofte spørsmål ved om det er verdt å innføre CCS som et tiltak for å begrense CO₂-utslipp. Det blir hevdet at CCS krever dyre og store anlegg og at det har et høyt energiforbruk. Siden hensikten med CCS er å redusere utslipp av CO₂ ved å fange og permanent lagre CO₂ i underjordiske eller undersjøiske reservoarer, må ikke CCS føre til at mer CO₂ slippes ut enn det som til slutt lagres. Siden dette regnestykket ikke tidligere er gjort for de norske CCS-verdikjedene, ønsket Gassnova å etablere et verktøy for å kunne gjøre best mulige beregninger av CO₂-fotavtrykk for CCS.

Gassnovas avtrykkskalkulator

“Fortum Oslo Varme, Heidelberg Materials og Equinor har bidratt med forbrukstall for sine deler av verdikjedene.”

Verktøyet er basert på en Excel-regnearkmodell og drivhusgassenes utslippsfaktorer er hentet fra åpne og anerkjente databaser. Gassnova har brukt dette verktøyet til å beregne CO₂-fotavtrykk for Langskip. Følgende verdikjeder er beregnet:

Årlig fangst av 400 000 tonn CO₂ hos Heidelberg Materials i Brevik, transport med båt 585 km til Northern Lights’ mottaksanlegg i Øygarden på Vestlandet, rørtransport 100 km offshore til et lager 2500 meter under havbunnen.

Årlig fangst av 400 000 tonn CO₂ på Klemetsrud i Oslo, transport med båt 700 km til Northern Lights’ mottaksanlegg i Øygarden, rørtransport 100 km offshore til et lager 2500 meter under havbunnen.

Årlig fangst av 800 000 tonn CO₂ i Brevik og på Klemetsrud tilsammen, transport med båt de samme distansene som over, rørtransport 100 km offshore til et lager 2500 meterunder havbunnen

Prosjektpartnerne Fortum Oslo Varme (nå Hafslund Celsio), Heidelberg Materials og Northern Lights har bidratt med forbrukstall for sine deler av verdikjedene.