Credit: Caroline Brundle Bugge/iStock
15.03.2023
Fangstaktørerne Heidelberg Materials (tidligere Heidelberg Materials) og Hafslund Oslo Celsio i Langskip-prosjektet har tidligere testet sine fangstteknologier på egen røykgass. Begge bemerker at dette har vært viktig for å forsikre seg om at aminutslippene ikke vil overstige visse nivåer og nedbrytningsproduktene vil være under grensen fastsatt av myndighetene.
Et aminbasert CO2-fangstanlegg vil produsere små mengder aminutslipp til luft. Aminer kan reagere med andre stoffer i atmosfæren og danne nitrosaminer og nitraminer. Noen nitrosaminer og nitraminer har vist kreftfremkallende effekter i dyreforsøk. Eventuell spredning i miljøet er derfor ikke akseptabelt og bør begrenses. Folkehelseinstituttet har gitt anbefalinger for hvor mye nitrosamin og nitramin som kan tillates i luft og drikkevann. Dette har gitt norske miljømyndigheter en metode for å sette utslippsgrenser for CO2-fangstanlegg.
For å beregne hva en gitt mengde amin i utslippet gir av utslipp i form av nitr og nitrosaminer, benyttes en avansert modell. Denne modellen benytter avansert atmosfærekjemi, spredningsmønstre og historiske meteorologiske data, for å blant annet beregne mengden nitr og nitrosaminer i nærmeste drikkevannskilde. Det er lagt til sikkerhetsfaktorer og så er utslippsgrensen av amin satt. Utslippsgrensen er relatert til hvor mye røykgass som produseres. For hvert av fangstanleggene på Klemetsrud og i Brevik er det gitt utslippstillatelse til 1 mg amin/Nm3 røykgass.
De utvalgte CO₂-fangstteknologiene på de to fangstanleggene har gitt dokumentasjon på spesifikk ytelse knyttet til CO₂-fangst, nedbrytning av aminer og mulige utslipp av aminer til luft fra tidligere teststeder. Dokumentasjon på disse parameterne for spesifikke røykgasser fra et sementanlegg og et avfallsforbrenningsanlegg er tilgjengelig.
Begge fangststedene kjørte en pilottestkampanje på den valgte teknologien på stedet. Pilottestene dokumenterte at teknologien var egnet til formålet og ville oppfylle de strenge utslippskravene ved eksponering for den spesifikke røykgassen.
Både Heidelberg Materials og Hafslund Oslo Celsio bemerket at dette har vært viktig for å forsikre seg om at aminutslippene ikke vil overstige visse nivåer og at nedbrytningsproduktene vil være under grensen som er fastsatt av myndighetene.
Se relaterte artikler på Miljødirektoratet sin nettside som også inneholder vedtakene som er fattet for Heidelberg Materials Brevik og Hafslund Oslo Celsio («Vedtak om tillatelse til forurensende virksomhet»):
• CO2-fangst reduserer Oslos utslipp
• Karbonfangst vil halvere utslippene fra Heidelberg Materials Brevik
Artikkelen er skrevet med bakgrunn i rapporten «Regulatory lessons learned from Longship», som er basert på de erfaringene man har gjort seg i Langskip-prosjektet.
Langskip skal gi læring knyttet til regulering og insentivering av CO2-håndteringsaktiviteter som andre kan ha nytte av. Ettersom Langskip er den første hele CCS-kjeden som er regulert i Norge, måtte grensesnittet mellom regulerende myndigheter avklares. Hvor farlig er utslipp av CO2? Et av hovedrisikoområdene for CCS-kjeden er risikoen knyttet til håndtering av store mengder CO2. …
Rapporten «Regulatory lessons learned from Longship” er utarbeidet av Gassnova. Den tar for seg de regulatoriske problemstillingene og utfordringene i Langskip og hvordan disse er håndtert. – Vi er veldig glade for at vi nå kan dele denne rapporten som vi mener vil være nyttig for alle som arbeider med å utvikle CCS, både på …
