Northern Lights dokumenterer etableringsperioden

En ny rapport fra Northern Lights presenterer resultater som er oppnådd i prosjektets etableringsperiode, fra 2021 til 2025.

Rapporten beskriver hvordan Northern Lights har bidratt til regjeringens mål for CO₂-håndtering gjennom å gå fra utbygging til drift, demonstrere trygg CO₂-transport og -lagring – og å støtte arbeidet med regulatoriske forhold, kostnadsreduksjoner og kunnskapsdeling.

Oslo CCS: Standardisering og tidlige valg fikk stor betydning

Oslo CCS har brukt det første året i byggingen av CO₂-fangstanlegget til standardiseringer, designforenkling og kontraktstrategi.

Oslo CCS på Klemetsrud i Oslo

I løpet av 2025 arbeidet Oslo CCS med flere tiltak for å optimalisere design og redusere kompleksitet i prosjektet. Rapporten beskriver blant annet hvordan prosjektet vurderte alternative løsninger for tanker, rørsystemer, tekniske bygg og elektriske installasjoner.

Ved terminalområdet i Oslo havn ble blant annet tank-kapasitet optimalisert og enkelte konstruksjonsløsninger forenklet. Prosjektet beskriver også bruk av standardiserte leverandørprodukter og økt prefabrikasjon som viktige tiltak.

Ifølge rapporten bidro tidlig dialog med leverandører til å identifisere løsninger som kunne redusere både ingeniørarbeid og byggekostnader. Erfaringene bygger videre på det prosjektet tidligere har trukket frem om betydningen av tidligfasearbeid og FEED-kvalitet i gjennomføringen av store CCS-prosjekter.

Erfaringer med etablerte industristandarder

Rapporten omtaler også erfaringer knyttet til bruk av etablerte olje- og gass-standarder i et landbasert CCS-prosjekt. Prosjektet peker på at slike standarder gir robuste og velprøvde løsninger, men samtidig kan føre til omfattende dokumentasjon og høye spesifikasjonskrav.

Ifølge rapporten er det viktig å vurdere hvilke krav som er nødvendige og hvilke som kan tilpasses bedre til landbaserte anlegg. Dette trekkes frem som særlig relevant i FEED-fasen,
før kontrakter inngås og tekniske løsninger låses.

Prosjektet beskriver samtidig hvordan flere designvalg og standardiseringsgrep ble brukt for å redusere kompleksitet og forbedre gjennomførbarheten i prosjektet.

Kontraktmodell løftes frem

Oslo CCS beskriver også erfaringene med kontraktstrategien som ble valgt for prosjektet. Hovedkontrakten ble tildelt et joint venture mellom Aker Solutions og SLB Capturi gjennom en EPCIC-modell med target price og såkalte «pain/gain»-mekanismer.

Rapporten peker på at modellen har bidratt til samarbeid om kostnadskontroll og gitt partene felles insentiver knyttet til prosjektgjennomføringen.

Samtidig beskrives behovet for å etablere felles arbeidsprosesser, rapporteringsrutiner og styringssystemer på tvers av organisasjonene. Prosjektet peker også på viktigheten av tydelige roller og ansvar mellom byggherre og entreprenører.

Risikoarbeid fulgte prosjektet gjennom året

Rapporten viser at risikostyring har vært en integrert del av prosjektet fra oppstarten av byggefasen. Rundt 150 risikoer ble identifisert og fulgt opp i løpet av 2025.

Blant forholdene som ble vurdert som særlig viktige var myndighetsgodkjenninger, teknisk modenhet, leveranser fra leverandører og koordinering mellom entreprenører og prosjekteier.

Ifølge rapporten har regelmessige risikoworkshops, designgjennomganger og erfaringsoverføring fra andre CCS-prosjekter vært viktige virkemidler for å redusere usikkerhet tidlig i prosjektet.

Erfaringene skal deles videre

Et sentralt formål med rapporten er å bidra til læring på tvers av CCS-sektoren. Oslo CCS beskriver hvordan prosjektet har hentet erfaringer fra blant annet Brevik CCS og Northern Lights – og hvordan erfaringsoverføring har vært integrert i engineering- og planleggingsarbeidet.

Prosjektet beskriver erfaringene som relevante særlig for store CCS-anlegg som skal integreres i eksisterende industriområder eller bymiljøer – både i Norge og internasjonalt.

Oslo CCS: Erfaringer kan forme neste fase for karbonfangst

Ny rapport fra Oslo CCS oppsummerer erfaringene fra det første året i byggingen av CO₂-fangstanlegget – fra prosjektstyring og myndighetsprosesser til tekniske løsninger og samarbeid.

Hafslund Celsio (Oslo CCS) at Klemtesrud in Oslo.

Oslo CCS er en del av Langskip og skal fange rundt 350 000 tonn CO₂ årlig fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det tilsvarer om lag 90 prosent av utslippene fra anlegget.

Prosjektet beskrives som et av verdens første fullskala karbonfangstanlegg ved et avfallsforbrenningsanlegg. Ved utgangen av 2025 var hovedkontraktene tildelt, grunnarbeidene startet og rundt 70 prosent av innkjøpspakkene formelt allokert.

Den nye erfaringsrapporten oppsummerer perioden fra februar til desember 2025 – det første året etter investeringsbeslutningen i januar samme år.

Tidligfasearbeidet trekkes frem som avgjørende

Et gjennomgående tema i rapporten er betydningen av tidligfasearbeid og kvalitet i FEED-fasen. Prosjektet peker på at mange sentrale kostnads- og designvalg i praksis blir bestemt før byggefasen starter. Ifølge rapporten blir handlingsrommet for større kostnadsreduksjoner mindre når prosjektet først går over i bygging og detaljprosjektering. Oslo CCS fremhever derfor betydningen av tilstrekkelig tid i FEED-fasen, tidlig standardisering av løsninger, tydelige kontraktsstrategier og involvering av drift- og vedlikeholds-miljøer på et tidlig tidspunkt.

Prosjektet viser samtidig til flere tiltak for å redusere kompleksitet, blant annet gjennom bruk av standardprodukter, mer kompakte anleggsløsninger og økt prefabrikasjon.

Myndighetsprosesser krevde omfattende koordinering

Rapporten beskriver regulatoriske prosesser som en sentral del av prosjektgjennomføringen. Flere tillatelser og godkjenninger måtte håndteres parallelt, og prosjektet peker på at prosessene var tett koblet sammen og krevde betydelige ressurser og koordinering.

Blant erfaringene som trekkes frem er betydningen av tidlig dialog med myndigheter, tett oppfølging av søknadsprosesser og tilgang på spesialisert kompetanse innen teknisk sikkerhet og risikoanalyser.

Rapporten viser blant annet til arbeidet med DSB-søknaden og ulike dispensasjoner knyttet til reguleringsplan og byggehøyder ved Klemetsrud.

Erfaringsoverføring fra Brevik og Northern Lights

Oslo CCS beskriver erfaringsoverføring som et viktig element i prosjektet. Særlig nevnes tett kontakt med Brevik CCS og Northern Lights-prosjektene i Øygarden. Prosjektet har gjennomført studiebesøk, møter og oppfølging av tekniske løsninger basert på erfaringer fra disse anleggene. I tillegg har flere personer med erfaring fra andre CCS-prosjekter vært involvert både hos prosjekteier og hovedleverandører.

Ifølge rapporten har dette bidratt til å identifisere utfordringer tidlig innen blant annet designmodenhet, grensesnittstyring, bygging og gjennomføringsstrategi.

Risiko og samarbeid er sentralt

Ved utgangen av 2025 hadde prosjektet identifisert og fulgt opp rundt 150 risikoer. Rapporten beskriver hvordan prosjektet har etablert faste risikoworkshops, oppfølging av risikoeiere og integrasjon mellom risiko-, kostnads- og fremdriftsstyring. Samtidig fremheves samarbeidet mellom Hafslund Celsio, entreprenører og myndigheter som viktig for fremdriften.

EPCIC-kontrakten med Joint Venture mellom Aker Solutions og SLB Capturi trekkes frem som en modell som har støttet åpenhet og kostnadsbevissthet i prosjektet. Prosjektet beskriver samtidig at samarbeid mellom ulike organisasjoner krevde etablering av felles rutiner, systemer og arbeidsprosesser underveis i prosjektet.

Rapporten konkluderer med at erfaringene fra Oslo CCS kan være relevante for fremtidige storskala CCS-prosjekter, særlig prosjekter som skal integreres i eksisterende industri- eller bymiljøer.

Gassnova: Fremtidens CCS-prosjekter kan koste mindre

Rapporten «Potensiale for kostnadsreduksjoner i CCS-kjeden» fra Gassnova bygger på verdifull dialog med industriaktørene og erfaringer knyttet til utviklingen fra Langskip-prosjektet. Samlet viser analysen hvor CCS-verdikjeden kan bli billigere og mer effektiv i fremtiden.

Langskip demonstrerer at CCS er trygg og teknisk mulig, men vi ser at første generasjon prosjekter er krevende og kostbare. – Denne rapporten synliggjør hvor det er mest å hente av besparelser i CCS-verdikjeden. Nå handler det om å omsette kunnskapen i konkrete forbedringer for fremtiden, sier prosjektleder Ingrid Sørum Melaaen i Gassnova.

Langskip som læringsarena

Langskip-prosjektet demonstrerer en fullskala verdikjede for karbonfangst og -lagring, og omfatter Brevik CCS, Northern Lights og Oslo CCS. Rapporten analyserer særlig Brevik CCS og Northern Lights, mens Oslo CCS ikke inngår i analysen. – Rapporten tar for seg teknologiske, økonomiske og regulatoriske erfaringer fra prosjektets første fase. Målet har vært å identifisere drivere for kostnadsreduksjon i hele verdikjeden – fra fangst til lagring – slik at fremtidige prosjekter kan gjennomføres raskere og rimeligere. Vi understreker at teknologiutvikling, tilpassede reguleringer og riktig industripraksis er nøkkelområder for å få til dette, sier Ingrid Sørum Melaaen. Hun ledet prosjektgruppen i Gassnova som utarbeidet rapporten.

Rapport: Potensiale for kostnadsreduksjoner i CCS-kjeden (2025)

Kostnader i Langskip

Langskip ble opprinnelig anslått å koste 25,1 milliarder 2021-kroner, inkludert ti års drift, med staten som hoved-bidragsyter. I Langskip slik det ble bygget, går omtrent to tredeler av investeringene til CO₂-infrastruktur.

– Bildet endrer seg imidlertid ved en hypotetisk oppskalering til 1,5 millioner tonn CO₂ per år, over hele kjeden. Da vil fangstanleggene og integrasjonen mot utslippskildene stå for opptil 65 prosent av kostnadene. Det er nettopp her det største forbedringspotensialet ligger, sier Sørum Melaaen.

Trafikklysanalyse avslører svakheter

Et sentralt element i rapporten er en såkalt trafikklysanalyse. Her vurderes teknologimodenhet, leverandørmarked, bestiller-kompetanse, kontrakts-modeller, reguleringer, industripraksis og skaleringseffekter opp mot hele verdikjeden: integrasjon, fangst, transport, mottaksterminal og lagring. Fangst, kompresjon og mellomlagring får flest «røde lys».

Regulering og praksis må justeres

Videre peker rapporten på at dagens regelverk i stor grad er basert på offshore-standarder. Det har ført til unødvendige kostnader for landbaserte anlegg, blant annet fordi kravene ikke er tilpasset CO₂, Gassnova anbefaler at reguleringene gjennomgås og justeres for å gi et mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt rammeverk. I tillegg trekkes det frem at styrket bestiller-kompetanse og forbedret kontraktsutforming kan gi betydelige besparelser i fremtidige prosjekter.