Brevik CCS deler innsikt om bygging og idriftsettelse

Heidelberg Materials har dokumentert sentrale erfaringer fra de avsluttende bygge- og idriftsettelsesfasene ved Brevik CCS, 2024 og 2025. Rapporten gir verdifull innsikt som kan bidra til bedre planlegging og gjennomføring av fremtidige prosjekter innen CO₂-håndtering.

Rapporten dekker perioden januar 2024 til mai 2025, en viktig fase i utviklingen av Brevik CCS. I denne perioden nådde prosjektet mekanisk ferdigstillelse i desember 2024, og var klart for sin første skipslasting av CO₂ 9. mai 2025. Brevik CCS gir praktisk innsikt i hvordan teknologi for CO₂-fangst kan integreres i eksisterende industrianlegg.

Brevik CCS.

Tydelig ansvarsfordeling og tidlig planlegging

En av de viktigste lærdommene er betydningen av klart definerte roller, ansvarsområder og kriterier for ferdigstillelse. Rapporten peker på utfordringer knyttet til mekanisk ferdigstillelse, koordinering mellom leverandører og overgangen fra bygging til idriftsettelse. Tidlig involvering av erfarent personell fra sementfabrikken viste seg å være særlig verdifullt for å tilrettelegge integrasjonen og løse driftsrelaterte utfordringer.

Operatøropplæring og teknisk integrasjon

Rapporten fremhever betydningen av operatøropplæring, blant annet gjennom bruk av en operatørtreningssimulator (Operator Training Simulator, OTS). Simulatoren bidro til å forberede personellet på idriftsettelse, oppstart og drift. Andre erfaringer gjelder teknisk dokumentasjon, kvaliteten på instrumentluft, vedlikeholdssystemer og tidsbruken ved skipslasting av CO₂.

Verdifulle erfaringer for fremtidige CCS-prosjekter

Rapporten omhandler også kostnadsstyring, miljøhensyn, helse og sikkerhet. Sentrale anbefalinger omfatter tidlig planlegging av vedlikeholdssystemer, dokumentasjon knyttet til myndighetskrav og tilgang til spesialistkompetanse.

Ved å dokumentere erfaringene fra bygge- og idriftsettelsesfasene bidrar Heidelberg Materials med verdifull kunnskap til det internasjonale CCS-miljøet. Erfaringene gir et praktisk grunnlag for bedre planlegging, redusert risiko og mer effektiv gjennomføring av fremtidige industrielle CO₂-fangstprosjekter.

Hele CCS-verdikjeden må sees under ett

Erfaringene fra Knowledge Sharing 2026 viser at kostnader og risiko i CCS-prosjekter ofte oppstår i grensesnittene mellom fangst, transport og lagring. Skal nye prosjekter lykkes, må hele verdikjeden planlegges og utvikles som ett sammenhengende system.

Knowledge Sharing 2026, CCS & CDR Summit

Et av de tydeligste læringspunktene fra Knowledge Sharing 2026, CCS & CDR Summit er at CCS ikke bør utvikles som en serie separate anlegg. Beslutninger knyttet til fangst, CO2-håndtering, transport og lagring påvirker hverandre.

Dersom forutsetningene ikke er samordnet, kan konsekvensene forplante seg gjennom verdikjeden, og føre til økte kostnader og forsinkelser. Rapporten peker på behovet for tydelig ansvar for grensesnittene og god koordinering mellom aktørene allerede tidlig i prosjektutviklingen.

Erfaringer fra Langskip

Erfaringene fra Langskip står sentralt i rapporten. Prosjektet ble etablert for å demonstrere en komplett CCS-verdikjede i stor skala, og samtidig skape læring som kan redusere kostnader og risiko i kommende prosjekter.

Utviklingen av Langskip har gitt erfaringer med hvordan ansvar og grensesnitt mellom flere selvstendige aktører kan håndteres.

Gassnova har hatt rollen som prosjektintegrator i Langskip, mens industriaktørene har hatt ansvar for gjennomføringen av sine respektive prosjekter. Integratorrollen har blant annet omfattet arbeid med et felles designgrunnlag, koordinering av tidsplaner, beslutningspunkter, strukturering av krav og samarbeid om erfaringsdeling.

Erfaringene fra Brevik CCS og Oslo CCS viser hvor krevende det kan være å integrere CO2-fangst i eksisterende industrianlegg. Begrenset plass, komplekse grensesnitt mot eksisterende prosesser, integrasjon og behovet for fortsatt drift kan øke gjennomføringsrisikoen.

Modenhet før gjennomføring

Et viktig læringspoeng er betydningen av tilstrekkelig prosjektmodenhet innen gjennomføringsfasen.

Rapporten fremhever høy modenhet i FEED-fasen, kontroll av prosjektomfang og endringer som viktige forutsetninger for å styre kostnader, fremdrift og idriftsettelse.

Også operasjonell beredskap bør bygges opp tidlig. Erfaringene viser at mange tekniske utfordringer og utfordringer knyttet til fremdrift kan materialisere seg sent – når fangst-, transport- og lagringssystemene skal testes sammen og overleveres til drift.

Erfaringene fra Langskip gir konkret kunnskap om hvor risiko oppstår i en komplett CCS-verdikjede,
og hvordan kommende prosjekter kan håndtere den bedre.

Brevik CCS deler erfaringer fra oppstart og drift

Heidelberg Materials har publisert ny læringsrapport fra Brevik CCS. Rapporten oppsummerer erfaringene fra andre halvår 2025 og første halvår 2026 – med særlig vekt på oppstart, drift og integrasjon med sementfabrikken.

Operatør ved Brevik CCS

Rapporten beskriver erfaringene fra sluttfasen av idriftsettelsen, ytelsestesting og de første månedene med kommersiell drift. Anlegget gjennomførte akseptansetesten november 2025 og har siden vært i drift som en integrert del av sementfabrikken i Brevik.

Erfaringene viser at fullskala CO₂-fangst fra sementproduksjon er teknisk gjennomførbart. Samtidig understrekes betydningen av god integrasjon med eksisterende industrianlegg, tidlig etablering av driftsorganisasjonen og omfattende operatøropplæring.

Heidelberg Materials dokumenterer også tekniske utfordringer og løsninger knyttet til blant annet varmegjenvinning, trykkluftsystemer, vedlikehold og sikkerhet. Erfaringene vil bidra til å redusere kostnader og risiko i fremtidige CO₂-fangstprosjekter.

Potensial for kostnadsreduksjoner i CCS-verdikjeden (gratis nedlasting)

Rapporten bygger på tett dialog mellom Gassnova og aktører i industrien, i tillegg til erfaringene fra utviklingen av Langskip-prosjektet.

Du har fri tilgang til vår CCS-kunnskapsbase

Gassnova tilbyr en omfattende samling av rapporter og dokumenter knyttet til Langskip og CO₂-håndtering.

Northern Lights dokumenterer etableringsperioden

En ny rapport fra Northern Lights presenterer resultatene som er oppnådd i løpet av prosjektets etableringsperiode, fra 2021 til 2025.

Rapporten beskriver hvordan Northern Lights har bidratt til den norske regjeringens mål for karbonfangst og -lagring, blant annet ved å gå fra utbygging til drift, demonstrere sikker transport og lagring av CO₂, samt bidra til utvikling av regelverk, kostnadsreduksjon og kunnskapsdeling.

Verdifulle erfaringer fra Northern Lights

Northern Lights sluttrapport oppsummerer sentrale områder fra etableringsperioden.

Rapporten løfter frem innsikt på fem sentrale områder – sikker drift, samarbeid i hele CCS-verdikjeden, kunnskapsdeling og teknisk utvikling. Erfaringene danner viktig grunnlag for fase to og videre utvikling av CCS.

Oslo CCS: Standardisering og tidlige valg fikk stor betydning

Oslo CCS har brukt det første året i byggingen av CO₂-fangstanlegget til standardiseringer, designforenkling og kontraktstrategi.

Oslo CCS på Klemetsrud i Oslo

I løpet av 2025 arbeidet Oslo CCS med flere tiltak for å optimalisere design og redusere kompleksitet i prosjektet. Rapporten beskriver blant annet hvordan prosjektet vurderte alternative løsninger for tanker, rørsystemer, tekniske bygg og elektriske installasjoner.

Ved terminalområdet i Oslo havn ble blant annet tank-kapasitet optimalisert og enkelte konstruksjonsløsninger forenklet. Prosjektet beskriver også bruk av standardiserte leverandørprodukter og økt prefabrikasjon som viktige tiltak.

Ifølge rapporten bidro tidlig dialog med leverandører til å identifisere løsninger som kunne redusere både ingeniørarbeid og byggekostnader. Erfaringene bygger videre på det prosjektet tidligere har trukket frem om betydningen av tidligfasearbeid og FEED-kvalitet i gjennomføringen av store CCS-prosjekter.

Erfaringer med etablerte industristandarder

Rapporten omtaler også erfaringer knyttet til bruk av etablerte olje- og gass-standarder i et landbasert CCS-prosjekt. Prosjektet peker på at slike standarder gir robuste og velprøvde løsninger, men samtidig kan føre til omfattende dokumentasjon og høye spesifikasjonskrav.

Ifølge rapporten er det viktig å vurdere hvilke krav som er nødvendige og hvilke som kan tilpasses bedre til landbaserte anlegg. Dette trekkes frem som særlig relevant i FEED-fasen,
før kontrakter inngås og tekniske løsninger låses.

Prosjektet beskriver samtidig hvordan flere designvalg og standardiseringsgrep ble brukt for å redusere kompleksitet og forbedre gjennomførbarheten i prosjektet.

Kontraktmodell løftes frem

Oslo CCS beskriver også erfaringene med kontraktstrategien som ble valgt for prosjektet. Hovedkontrakten ble tildelt et joint venture mellom Aker Solutions og SLB Capturi gjennom en EPCIC-modell med target price og såkalte «pain/gain»-mekanismer.

Rapporten peker på at modellen har bidratt til samarbeid om kostnadskontroll og gitt partene felles insentiver knyttet til prosjektgjennomføringen.

Samtidig beskrives behovet for å etablere felles arbeidsprosesser, rapporteringsrutiner og styringssystemer på tvers av organisasjonene. Prosjektet peker også på viktigheten av tydelige roller og ansvar mellom byggherre og entreprenører.

Risikoarbeid fulgte prosjektet gjennom året

Rapporten viser at risikostyring har vært en integrert del av prosjektet fra oppstarten av byggefasen. Rundt 150 risikoer ble identifisert og fulgt opp i løpet av 2025.

Blant forholdene som ble vurdert som særlig viktige var myndighetsgodkjenninger, teknisk modenhet, leveranser fra leverandører og koordinering mellom entreprenører og prosjekteier.

Ifølge rapporten har regelmessige risikoworkshops, designgjennomganger og erfaringsoverføring fra andre CCS-prosjekter vært viktige virkemidler for å redusere usikkerhet tidlig i prosjektet.

Erfaringene skal deles videre

Et sentralt formål med rapporten er å bidra til læring på tvers av CCS-sektoren. Oslo CCS beskriver hvordan prosjektet har hentet erfaringer fra blant annet Brevik CCS og Northern Lights – og hvordan erfaringsoverføring har vært integrert i engineering- og planleggingsarbeidet.

Prosjektet beskriver erfaringene som relevante særlig for store CCS-anlegg som skal integreres i eksisterende industriområder eller bymiljøer – både i Norge og internasjonalt.

Oslo CCS: Erfaringer kan forme neste fase for karbonfangst

Ny rapport fra Oslo CCS oppsummerer erfaringene fra det første året i byggingen av CO₂-fangstanlegget – fra prosjektstyring og myndighetsprosesser til tekniske løsninger og samarbeid.

Hafslund Celsio (Oslo CCS) at Klemtesrud in Oslo.

Oslo CCS er en del av Langskip og skal fange rundt 350 000 tonn CO₂ årlig fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Det tilsvarer om lag 90 prosent av utslippene fra anlegget.

Prosjektet beskrives som et av verdens første fullskala karbonfangstanlegg ved et avfallsforbrenningsanlegg. Ved utgangen av 2025 var hovedkontraktene tildelt, grunnarbeidene startet og rundt 70 prosent av innkjøpspakkene formelt allokert.

Den nye erfaringsrapporten oppsummerer perioden fra februar til desember 2025 – det første året etter investeringsbeslutningen i januar samme år.

Tidligfasearbeidet trekkes frem som avgjørende

Et gjennomgående tema i rapporten er betydningen av tidligfasearbeid og kvalitet i FEED-fasen. Prosjektet peker på at mange sentrale kostnads- og designvalg i praksis blir bestemt før byggefasen starter. Ifølge rapporten blir handlingsrommet for større kostnadsreduksjoner mindre når prosjektet først går over i bygging og detaljprosjektering. Oslo CCS fremhever derfor betydningen av tilstrekkelig tid i FEED-fasen, tidlig standardisering av løsninger, tydelige kontraktsstrategier og involvering av drift- og vedlikeholds-miljøer på et tidlig tidspunkt.

Prosjektet viser samtidig til flere tiltak for å redusere kompleksitet, blant annet gjennom bruk av standardprodukter, mer kompakte anleggsløsninger og økt prefabrikasjon.

Myndighetsprosesser krevde omfattende koordinering

Rapporten beskriver regulatoriske prosesser som en sentral del av prosjektgjennomføringen. Flere tillatelser og godkjenninger måtte håndteres parallelt, og prosjektet peker på at prosessene var tett koblet sammen og krevde betydelige ressurser og koordinering.

Blant erfaringene som trekkes frem er betydningen av tidlig dialog med myndigheter, tett oppfølging av søknadsprosesser og tilgang på spesialisert kompetanse innen teknisk sikkerhet og risikoanalyser.

Rapporten viser blant annet til arbeidet med DSB-søknaden og ulike dispensasjoner knyttet til reguleringsplan og byggehøyder ved Klemetsrud.

Erfaringsoverføring fra Brevik og Northern Lights

Oslo CCS beskriver erfaringsoverføring som et viktig element i prosjektet. Særlig nevnes tett kontakt med Brevik CCS og Northern Lights-prosjektene i Øygarden. Prosjektet har gjennomført studiebesøk, møter og oppfølging av tekniske løsninger basert på erfaringer fra disse anleggene. I tillegg har flere personer med erfaring fra andre CCS-prosjekter vært involvert både hos prosjekteier og hovedleverandører.

Ifølge rapporten har dette bidratt til å identifisere utfordringer tidlig innen blant annet designmodenhet, grensesnittstyring, bygging og gjennomføringsstrategi.

Risiko og samarbeid er sentralt

Ved utgangen av 2025 hadde prosjektet identifisert og fulgt opp rundt 150 risikoer. Rapporten beskriver hvordan prosjektet har etablert faste risikoworkshops, oppfølging av risikoeiere og integrasjon mellom risiko-, kostnads- og fremdriftsstyring. Samtidig fremheves samarbeidet mellom Hafslund Celsio, entreprenører og myndigheter som viktig for fremdriften.

EPCIC-kontrakten med Joint Venture mellom Aker Solutions og SLB Capturi trekkes frem som en modell som har støttet åpenhet og kostnadsbevissthet i prosjektet. Prosjektet beskriver samtidig at samarbeid mellom ulike organisasjoner krevde etablering av felles rutiner, systemer og arbeidsprosesser underveis i prosjektet.

Rapporten konkluderer med at erfaringene fra Oslo CCS kan være relevante for fremtidige storskala CCS-prosjekter, særlig prosjekter som skal integreres i eksisterende industri- eller bymiljøer.

Gassnova: Fremtidens CCS-prosjekter kan koste mindre

Rapporten «Potensiale for kostnadsreduksjoner i CCS-kjeden» fra Gassnova bygger på verdifull dialog med industriaktørene og erfaringer knyttet til utviklingen fra Langskip-prosjektet. Samlet viser analysen hvor CCS-verdikjeden kan bli billigere og mer effektiv i fremtiden.

Langskip demonstrerer at CCS er trygg og teknisk mulig, men vi ser at første generasjon prosjekter er krevende og kostbare. – Denne rapporten synliggjør hvor det er mest å hente av besparelser i CCS-verdikjeden. Nå handler det om å omsette kunnskapen i konkrete forbedringer for fremtiden, sier prosjektleder Ingrid Sørum Melaaen i Gassnova.

Langskip som læringsarena

Langskip-prosjektet demonstrerer en fullskala verdikjede for karbonfangst og -lagring, og omfatter Brevik CCS, Northern Lights og Oslo CCS. Rapporten analyserer særlig Brevik CCS og Northern Lights, mens Oslo CCS ikke inngår i analysen. – Rapporten tar for seg teknologiske, økonomiske og regulatoriske erfaringer fra prosjektets første fase. Målet har vært å identifisere drivere for kostnadsreduksjon i hele verdikjeden – fra fangst til lagring – slik at fremtidige prosjekter kan gjennomføres raskere og rimeligere. Vi understreker at teknologiutvikling, tilpassede reguleringer og riktig industripraksis er nøkkelområder for å få til dette, sier Ingrid Sørum Melaaen. Hun ledet prosjektgruppen i Gassnova som utarbeidet rapporten.

Rapport: Potensiale for kostnadsreduksjoner i CCS-kjeden (2025)

Kostnader i Langskip

Langskip ble opprinnelig anslått å koste 25,1 milliarder 2021-kroner, inkludert ti års drift, med staten som hoved-bidragsyter. I Langskip slik det ble bygget, går omtrent to tredeler av investeringene til CO₂-infrastruktur.

– Bildet endrer seg imidlertid ved en hypotetisk oppskalering til 1,5 millioner tonn CO₂ per år, over hele kjeden. Da vil fangstanleggene og integrasjonen mot utslippskildene stå for opptil 65 prosent av kostnadene. Det er nettopp her det største forbedringspotensialet ligger, sier Sørum Melaaen.

Trafikklysanalyse avslører svakheter

Et sentralt element i rapporten er en såkalt trafikklysanalyse. Her vurderes teknologimodenhet, leverandørmarked, bestiller-kompetanse, kontrakts-modeller, reguleringer, industripraksis og skaleringseffekter opp mot hele verdikjeden: integrasjon, fangst, transport, mottaksterminal og lagring. Fangst, kompresjon og mellomlagring får flest «røde lys».

Regulering og praksis må justeres

Videre peker rapporten på at dagens regelverk i stor grad er basert på offshore-standarder. Det har ført til unødvendige kostnader for landbaserte anlegg, blant annet fordi kravene ikke er tilpasset CO₂, Gassnova anbefaler at reguleringene gjennomgås og justeres for å gi et mer hensiktsmessig og kostnadseffektivt rammeverk. I tillegg trekkes det frem at styrket bestiller-kompetanse og forbedret kontraktsutforming kan gi betydelige besparelser i fremtidige prosjekter.