CCS-prosjektet Langskip er det første av sitt slag i verden, og det eneste CCS-prosjektet under bygging i Europa. Prosjektet består av de to fangstaktørene Heidelberg Materials (kvotepliktig sektor) og Hafslund Oslo Celsio (ikke-kvotepliktig sektor) og transport- og lagringsaktøren Northern Lights. Å være det første prosjektet i sitt slag byr på utfordringer når det gjelder lover og regler. Regelverket har ikke vært tilpasset denne typen industri, hverken i Norge, EU eller gjennom bilaterale avtaler.

Langskip er komplisert når det gjelder regelverket blant annet fordi prosjektet inkluderer CO₂ fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktige sektorer. I tillegg transporteres flytende CO₂ i denne CCS-kjeden med lastebiler og skip, mens reguleringene som finnes har forutsatt transport med rør.

 

Ansvar for overvåkning og rapportering

Meningen med CCS er å eliminere CO₂-utslippene til atmosfæren slik at vi kan redusere den globale oppvarmingen. For de kommersielle aktørene i kjeden vil verdien knytte seg til CO₂’en som blir lagret. Det er derfor viktig å overvåke mengden CO₂ som blir fanget, og eventuell mengde CO₂ som lekker ut i CCS-kjeden.

Når vi snakker om hvem som har ansvaret for «CO₂ i kjeden», handler det om ansvaret for overvåkning og rapportering av mengden CO₂ som forflyttes, og eventuelle lekkasjer underveis. I Langskip er det de tre industriaktørene Heidelberg Materials, Celsio og Northern Lights som har ansvaret for overvåkningen og rapporteringen til norske myndigheter, men de har ansvaret for ulike deler av kjeden. Norske myndigheter må videre rapportere dette i tråd med gjeldende internasjonale avtaler.

 

Regelverk ved kvotepliktig sektor

Ifølge en norsk tolkning av EUs Monitoring and Reporting Regulations vil karbonfangstaktørene kunne trekke fra CO₂ i utslippsregnskapet sitt når CO₂’en er overført fra CO₂-transportskipet til mottaksterminalen i Øygarden, på vestkysten av Norge. Europakommisjonen har sluttet seg til denne tolkningen av loven.

For karbonfangstaktøren Heidelberg Materials betyr det at de ikke kan trekke fra CO₂ i utslippsregnskapet sitt før karbondioksidet er overført fra skipet til mottaksterminalen og Northern Lights har utstedt en attest for mengden CO₂ som er levert. Ifølge EUs ETS-direktiv vil ikke Heidelberg Materials få godkjent fratrekk fra utslipp for eventuell lekket CO₂ under transport.

Under forhandlingene med staten gjorde Heidelberg Materials det klart at det var uakseptabelt å risikere økonomisk tap på grunn av lekkasje fra et skip som Heidelberg Materials ikke drifter selv. Det ble derfor inngått en avtale om at Northern Lights og staten vil dekke kostnadene ved en eventuell CO₂-lekkasje fra skipet.

 

Regelverk ved ikke-kvotepliktig sektor

Hafslund Oslo Celsio er den andre fangstaktøren i Langskip, og skal fange CO₂ fra et avfallsforbrenningsanlegg i Oslo-området. Celsio er ikke underlagt reglene i EUs ETS-direktiv fordi anlegget er en del av ikke-kvotepliktig sektor.

CO₂’en Celsio fanger vil bli transportert med lastebiler til et midlertidig lager ved Oslo havn. Derfra vil CO₂’en bli lastet over i CO₂-transportskip som blir driftet av Northern Lights. Hverken lastebilene eller skipene er foreløpig regulert under EUs ETS-direktiv.

Når CO₂’en fra Celsio har ankommet mottaksterminalen til Northern Lights i Øygarden er all CO₂’en regulert under ETS-regelverket på samme måte som for Heidelberg Materials.

 

Transport- og lagringsaktøren

Bortsett fra skipstransporten er alle aktivitetene til Northern Lights (mottaksterminal, rørgaten, injeksjonsbrønnen og lagringsområdet) underlagt EUs ETS-direktiv. Her er det avklart at Northern Lights er ansvarlig for en eventuell lekkasje. Ved en eventuell lekkasje vil kostnaden bli delt mellom Northern Lights og staten etter en egen avtale om kostnadsdeling for volumene i Langskip-prosjektet.

 

Kommersielle kunder

Ved siden av å transportere og lagre CO₂ fra karbonfangstaktørene Heidelberg Materials og Celsio, har Northern Lights ytterligere kapasitet. De har derfor mulighet til å inngå avtaler med andre aktører om transport og lagring av CO₂. Ansvaret for CO₂ som blir levert til Northern Lights sine skip fra kunder i Norge og utlandet vil i prinsippet bli regulert på samme måte som for Heidelberg Materials og Celsio. Det må inngås egne avtaler om ikke karbonfangstaktøren skal ha ansvaret for CO₂ i transportleddet, da dette ikke dekkes av EUs ETS-direktiv.  Her er imidlertid regelverket under utvikling. I et forslag fra EU-kommisjonen, som støttes av Rådet og parlamentet, foreslås det at all transport av CO₂ til lagringsformål, bør defineres som kvotepliktige aktiviteter. Forslaget er imidlertid enda ikke vedtatt.

Det er komplisert når CO₂ skal transporteres over landegrenser. I tillegg til å definere hvem som har ansvaret på et kommersielt plan er det i tillegg et behov for å definere hvem som har ansvaret i landene som er involvert. For på hvilket punkt blir ansvaret for en lekkasje av CO₂ under transport overført fra ett land til ett annet? Dette spørsmålet må avklares og defineres, for eksempel i bilaterale avtaler mellom landene. Dette må derfor være på plass før oppstarten av en kommersiell CCS-kjede mellom en ny kunde og Northern Lights.

EU-systemet for utslippsovervåkning og -reduksjoner:

EU-samarbeidet for å redusere utslipp av klimagasser består av tre pilarer. Samlet setter disse tre pilarene en øvre grense for klimagassutslippene. Norge er involvert i alle de tre pilarene i EUs klimapolitikk.:

• EUs kvotesystem (Emission Trading System – ETS) regulerer utslipp fra produksjonsindustri, kraft- og varmeproduksjon, petroleum og luftfart gjennom EU ETS-direktivet
• Innsatsfordelingen for ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser (The Effort Sharing Regulation): Dette tildeler hvert land et bindende mål om å redusere utslipp fra transport, bygg, landbruk, avfall og noen typer utslipp fra olje- og gassindustrien og industriell produksjon.
• Skog- og arealbrukssektoren (The Land-Use, Land-Use Change and Forestry (LULUCF) Regulation): Forskriften fastsetter regler for hvordan man fører regnskap for opptak av CO₂ i skog- og arealbrukssektoren. Regelverket fastsetter en plikt til å sikre at de samlede klimagassutslippene fra areal- og skogbruk ikke overstiger opptaket (dette er kjent som «no-debit»-regelen.

Artikkelen er skrevet med bakgrunn i rapporten «Regulatory lessons learned from Longship», som er basert på de erfaringene man har gjort seg i Langskip-prosjektet.

Staten v/ Olje- og energidepartementet har inngått avtaler om statsstøtte med selskapene Heidelberg Materials AS, Hafslund Oslo Celsio AS og Northern Lights JV DA som en del av CCS-prosjektet Langskip.

Langskip er et samarbeid mellom den norske stat og privat næringsliv. Prosjektet er det første av sitt slag som utvikler en infrastruktur som har kapasitet til å lagre betydelige mengder CO₂ fra flere land. Prosjektet består av de to fangstaktørene Heidelberg Materials og Hafslund Oslo Celsio og transport- og lagringsaktøren Northern Lights. 

Statsstøtteavtalene i sladdet versjon ble offentliggjort 07.12.2022 på regjeringens nettsider.

Kilde: regjeringen.no

Skipene bygges ved verftet Dalian Shipbuilding Industry Co. (DSIC) i Kina. Skipene skal frakte flytende CO₂ fra karbonfangstanlegg til Northern Lights’ mottaksterminal i Øygarden, på vestkysten av Norge. 

Det skal bygges to skip, hver på en lengde på rundt 130 meter og en lastestørrelse 7.500 m³. Skipene er spesielt utviklet for å transportere flytende CO₂ i spesialbygde tanker.

Skipene skal være ferdig i 2024. Når skipene settes i drift, vil de transportere flytende CO₂ fra karbonfangstanlegg til Northern Lights mottaksanlegg i Øygarden på vestkysten av Norge. Herfra vil CO₂ bli pumpet i rørledning til reservoarer for permanent og sikker lagring 2.600 meter under havbunnen i Nordsjøen.  

Historisk for shippingindustrien

Kontrakten for bygging av de to transportskipene ble ifølge Northern Lights tildelt skipsverftet Dalian Shipbuilding Industry Co etter en omfattende anbudsprosess. Verftet ligger i Dalian i Liaoning-provinsen i Kina, og er en av de ledende skipsbyggergruppene i Kina.

– Denne stålkuttseremonien er en historisk begivenhet for shippingindustrien. Dette er de første skipene i sitt slag og vil bane vei og sette en ny standard for CO₂-skipsfart. DSIC er stolte av å levere skipene på en sikker måte med høy kvalitet og til rett tid, sier Gai Yong, prosjektleder i DSIC.

CCS-prosjektet Langskip

Northern Lights er en del av det norske CCS-prosjektet Langskip. Prosjektet er et samarbeid mellom den norske stat og privat næringsliv. I prosjektet står Northern Lights for CO₂-transport og lagringsdelen. Sementfabrikken Heidelberg Materials og avfallsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud er de to karbonfangstaktørene i prosjektet.

CCS-prosjektet er det første av sitt slag i verden som utvikler en infrastruktur som har kapasitet til å lagre betydelige mengder CO₂ fra flere land. I august 2022 inngikk Northern Lights, på kommersielt grunnlag, en intensjonsavtale med Yara om lagring av CO₂ fra Yaras anlegg i Nederland.

Kilde: Northern Lights

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

Brønnene som nå er ferdigstilt ligger i Nordsjøen, om lag 70 kilometer vest for Bergen. Arbeidet med boringen startet i august i år og er nå ferdigstilt. Det er boret to brønner, hvorav en er for injeksjon av CO₂, mens den andre vil brukes til injeksjon av CO₂ dersom primærbrønnen er ute av drift grunnet vedlikehold eller andre årsaker. Boringen av to brønner ved siden av hverandre sikrer en stabil injeksjon av CO₂ for Northern Lights sine kunder når driften starter i 2024.

Kan lagre 5 millioner tonn CO₂ per år

Brønnen er egnet for sikker CO₂-lagring

Området det er boret i ligger innenfor EL001-lisensen som Northern Lights fikk tildelt i 2019. I 2020 gjorde Northern Lights den første boringen som bekreftet at reservoaret i Johansenformasjonen er egnet for sikker og permanent CO₂-lagring.

Brønnene er boret i tråd med den norske CO₂-lagringsforskriften. Jobben er utført av riggen Transocean Enabler, og driften ble ledet av Equinor på vegne av Northern Lights. Northern Lights er en del av det norske CCS-prosjektet Langskip.

Kilde: Northern Lights

Karbonfangst og lagring (CCS) er ett av tiltakene som FNs klimapanel mener blir nødvendig for å få ned klimagassutslippene tilstrekkelig. I 2020 ble CCS-prosjektet Langskip vedtatt i Stortinget, som det første av sitt slag i verden. Det førte også med seg utfordringer når det gjaldt lover og regelverk. Regelverket har ikke vært anvendt på denne typen industri, hverken i Norge eller EU.

Gjennom arbeidet med Langskip har en del av det regulatoriske kommet på plass, og det er også inngått avtaler mellom staten og hver enkelt industriaktør som er en del av Langskip. Rapporten Regulatory lessons learned from Longship er skrevet av Gassnova, og tar for seg de regulatoriske utfordringene og problemstillingene man har møtt på i Langskip, og hvordan disse har blitt håndtert.

Måling av CO₂

Ett av områdene rapporten ser på er hvordan CO₂ skal måles i transportkjeden. Transportkjeden strekker seg fra CO₂ blir overført fra fangstaktørens mellomlagringstanker på land til spesialbygde skip, og frem til CO₂’en er overført til lageret på norsk sokkel.  

I transportkjeden til Langskip blir både CO₂’ens kvalitet og kvantitet målt gjennom flere målepunkter. Meningen med flere av målingene er kontroll av prosessene i transportkjeden, i tillegg til at det totale volumet av CO₂ blir målt to ganger mellom fangstaktøren og lageret.

Den første målingen utføres når CO₂’en blir overført fra fangstaktørens mellomlagringstanker til tankskipene. Når CO₂ overføres fra tankene på kaien til skipet, blir mengden CO₂ som overføres kalkulert ut fra målinger i skipets tanker ved overføringens start og slutt. Målingen av mengde CO₂ blir gjort på denne måten fordi mengden i mellomlagringstankene påvirkes av at systemet fortsetter å fange CO₂ som tilføres tankene samtidig som det gjøres overføring fra mellomlagringstankene til skipet. I tillegg kommer det noe gassretur fra skipet. Det er derfor skipets volum av CO₂ før og etter lasting som legges til grunn for målingen av mengde CO₂ som fangstaktøren melder inn til staten.  I henhold til avtalene mellom staten og industriaktørene vil dette være den formelle mengden av volum av CO₂ som er overført mellom fangstaktøren og transport- og lagringsaktøren. 

Den andre målingen av CO₂ i transportkjeden foretas når CO₂’en blir overført fra skipet til mottaksterminalen. Målingen av det totale volumet av CO₂ blir målt to ganger for å overvåke at ikke CO₂ lekker ut under transport.

Kompensasjon for volum av CO₂

Avtalene mellom fangstaktørene i Langskip og den norske stat spesifiserer at fangstaktørene vil bli kompensert for det volumet av CO₂ som har blitt målt overført til skipet. Skipet, som CO₂’en blir overført til, har et spesialbygget målesystem som måler endringer i CO₂’ens flytende nivå i skipets tanker, justert for blant annet CO₂’ens komposisjon, trykk og temperatur.

Avtalene mellom staten og fangstaktøren krever at fangstaktøren måler tettheten i den flytende CO₂’en slik at det kan kalkuleres hvor stor mengde flytende CO₂ som blir lastet over til skipet. Nøyaktigheten i målesystemet har blitt estimert til å ha godt under 2,5% feilmargin, noe som er innenfor kravene i EUs Monitoring and Reporting Regulations. Prinsippet for denne typen mengdemåling likner systemet som brukes til handel for å måle andre typer flytende gasser, for eksempel LPG.

Det kan leses mer om måling av mengden CO₂ i transportkjeden i kapittel 5 i rapporten.

Fakta om CCS-prosjektet Langskip:

CCS-prosjektet Langskip består av to fangstaktører og en aktør for transport og lagring.

• Heidelberg Materials i Brevik (eid av HeidelbergMaterials) skal fange CO₂ ved sementfabrikken i Brevik. Fangstanlegget skal fange ca. 400.000 tonn CO₂ per år. Anlegget skal stå klart i 2024.
• Hafslund Oslo Celsio skal fange CO₂ ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Fangstanlegget skal fange ca.  400.000 tonn CO₂ per år. Anlegget skal stå klart i 2026.
• Northern Lights (eid av Equinor, Shell og TotalEnergies) er ansvarlig for transport- og lagringsdelen av Langskip og har kapasitet til å lagre 1.5 millioner tonn CO₂ per år. Anlegget til Northern Lights ligger i Øygarden. Anlegget skal stå klart i 2024.

Prosjektet er et samarbeid mellom den norske stat og privat næringsliv.

Prosjektet er det første av sitt slag i verden som utvikler en infrastruktur som har kapasitet til å lagre betydelige mengder CO₂ fra flere land. I august 2022 inngikk Northern Lights, på kommersielt grunnlag, en intensjonsavtale med Yara om lagring av CO₂  fra Yaras anlegg i Nederland.

Gassnovas rolle i Langskip har vært å koordinere planleggingen av prosjektet, mens Gassnova i dag følger opp industriaktørenes prosjekter på vegne av staten og koordinerer arbeidet med gevinstrealiseringen. Gevinstrealiseringen innebærer blant annet å trekke ut lærdom fra prosjektet som kommer fremtidige CCS-prosjekter til gode.

Artikkelen er skrevet ut fra Gassnovas rapport «Regulatory lessons learned from Longship», som er basert på de erfaringene man har gjort seg med lover og regelverk i CCS-prosjektet Langskip. Langskip består av de to fangstaktørene Heidelberg Materials og Hafslund Oslo Celsio og transport- og lagringsaktøren Northern Lights.

På pressekonferansen i dag kunne Yara og Northern Lights fortelle at de har inngått verdens første kommersielle avtale om CO₂-transport og -lagring. Avtalen gjelder CO₂ som blir fanget ved Yara Sluiskil, et ammoniakk- og gjødselanlegg i Nederland. Partene er enige om de viktigste kommersielle vilkårene.

– Vi gratulerer Northern Lights og Yara med viktig milepæl for utbredelsen av CCS. Gassnova, vår eier Olje- og energidepartementet og industripartnerne har sammen utviklet verdikjeder som nå gir store, positive klimaeffekter gjennom CCS. Samtidig bidrar Langskip til verdiskapning i industrien, både her hjemme og internasjonalt. Dette gjør prosjektet unikt, sier Roy Vardheim, administrerende direktør i Gassnova.  

Avtalen er banebrytende for avkarboniseringen av europeisk tungindustri, og åpner markedet for CO₂-transport og lagring som en tjeneste over landegrensene. Avtalen er også unik fordi den omfatter virksomheter i to land, uten statlig støtte involvert. Her skal det ene landet lagre det andre landets klimagassutslipp. Dette vil sette standard for industribedrifter i Europa som ønsker avtale med Northern Lights.  

 

Banebrytende for Yara Sluiskil

Yara Sluiskil i Nederland har allerede kuttet 3,4 millioner tonn CO₂ utslipp per år fra ammoniakk- og gjødselproduksjonen siden 1990. Fra 2025 vil 800.000 tonn rent CO₂ fanges, og deretter bli transport til Northern Lights i Norge for lagring 2600 meter under havbunnen utenfor Øygarden.

– Det haster å dekarbonisere industrien og Yara ligger helt i front. Jeg er veldig glad for å nå kunne fortelle at vi er på vei mot å fjerne CO₂-utslippene fra vår fabrikk i Sluiskil. Dette vil ta oss et skritt nærmere en karbonfri matproduksjon og øke tilførselen av ren ammoniakk for drivstoff- og kraftproduksjon, sier Svein Tore Holseter, administrerende direktør i Yara International ASA i en pressemelding.

Gratulasjoner fra myndighetene i Norge og Nederland

Les mer om Langskip-prosjektet her.

Kilde: Northern Lights

Fredag nådde CCS-prosjektet Langskip en ny milepæl da Northern Lights startet boringen av to injeksjonsbrønner for lagring av CO₂ i lisens EL001. Ifølge Northern Lights sine egne nettsider skal boreriggen Transocean Enabler først bore en CO₂-injektor som borres et sidesteg fra letebrønnen som ble boret i 2020. Deretter skal det bores en brønn som skal brukes til injeksjon dersom primærbrønnen er ute av drift grunnet vedlikehold eller andre årsaker. Dette vil sikre en stabil injeksjon av CO₂ for Northern Lights sine kunder når driften starter i midten av 2024.

 

Kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år

Langskip

Brønnene som nå bores er en del av Langskip, et norsk fullskalaprosjekt for karbonfangst- og lagring. Langskip består av to karbonfangstoperatører, Hafslund Oslo Celsio og Heidelberg Materials AS, og transport- og lagringsaktøren Northern Lights. Det generelle ansvaret for Langskip ligger hos en styringsgruppe bestående av medlemmer fra Olje- og energidepartementet og Gassnova.

Når boringen som nå er i gang er ferdigstilt vil Northern Lights dele brønndata i tråd med visjonen om å stimulere utvikling av nye CO₂-lagringsprosjekter.

Kilde: norlights.com

– Dette er en merkedag for CO₂-fangst i avfallsbransjen. Prosjektet på Klemetsrud vil være et viktig teknologisk bidrag for å nå klimamålene. Jeg er stolt over at vi får til dette som en del av Langskip-prosjektet, sier olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding.

Vil bidra til betydelig reduserte utslipp

Driftsperiode på 10 år

Prosjektet på Klemetsrud er en del av Langskip, et av statens satsingsområder for å få ned klimautslippene. Statens totale kostnader er estimert til 3,4 milliarder kroner. Dette innebærer kostnader til investering og drift i ti år, samt tilskudd til kjøp av kapasitet i transport og lagring. I tillegg gir staten et tilleggstilskudd for fanget CO₂ uten kvoteplikt som tilsvarer kvoteprisen minus CO₂-avgiften. Med forventet oppstart i 2026 vil summen gi en driftsperiode på 10 år.

Kilde: Sikrar finansiering for CO2-fangst på Klemetsrud – regjeringen.no