Historien om Johansen-formasjonen
CO2 fra Northern Lights lagres i Johansen-formasjonen sør for Troll-feltet. På denne siden får du innsikt i prosessen med å finne et CO2-lager – og milepælene dit.
Svært god reservoarkvalitet
Norge har omfattende erfaring med lagring av CO2 i geologiske strukturer. Siden 1996 er det fanget om lag en million tonn CO2 i året fra hydrokarbongassen som produseres på Sleipner Vest-feltet i Nordsjøen. Dette blir injisert og lagret i Utsira-formasjonen. Dette er en geologisk formasjon som ligger over gasslaget, men mer enn 800 meter under havbunnen. Utsira-formasjonen er en sandsteinformasjon med svært god reservoarkvalitet. Den tilhører den enorme Utsira-Skade-akviferen. Den injiserte CO2-en stiger oppover og akkumuleres under den overliggende takbergarten av skifer. Gassproduksjonen fra feltene Gudrun og Utgard ble koblet til prosesseringsanlegget på Sleipner i henholdsvis 2014 og 2019, og bidro dermed til CO2-volumene som er lagret i Utsira-formasjonen.
CO2-lager EL001
CO2-lageret i utnyttelsestillatelse 001 (EL001) er det tredje CO2-lageret som er utviklet i Norge. Dette er en del av Northern Lights (NL), transport- og lagringsdelen av Langskip. Det kan ta flere år å modne et mulig CO2-lager til det er klart for å starte injeksjon av CO2. Progresjonen som beskrives her viser alle tiltakene som er gjort i forkant av en plan for utbygging og drift (PUD), for NL-prosjektet. Prosessen for valg av lagringsreservoarer for CO2 fra gassfeltene Sleipner Vest og Snøhvit, var styrt av feltutbyggingsplanene for de petroleumsprosjektene. Prosessen for NL ble annerledes, siden dette prosjektet ikke var knyttet til feltutvikling for petroleumsproduksjon. Prosessen med å finne et mulig CO2-lager startet med en gjennomgang av norsk sokkel i 2007. Deretter ble dette modnet gjennom flere stadier.
Å finne et CO2-lager (2005-2020)
2005-2010
2005
CLIMIT opprettes av Olje og energidepartementet (OED) i 2005, initiellt for å støtte utvikling av fangstteknologi for CCS i gassfyrte kraftverk. I 2008 ble støtteordningen utvidet til kraftproduksjon basert på alle fossile brensler, og i 2010 ble også industriutslipp av CO2 inkludert.
Det har skjedd vesentlig teknologiutvikling gjennom prosjekter finansiert av CLIMIT-programmet, og det er bygget opp en betydelig kompetanse i Norge, både i forskningsmiljøene og hos industripartnerne. Flere prosjekter i programmet har bidratt til å sikre trygg og effektiv CO2-lagring i Johansenformasjonen i EL001-lisensen. «North Sea Basin Task Force» opprettes for å utvikle og regulere transport, injeksjon og permanent undersjøisk lagring av CO2 i Nordsjøbassenget.
2007
Gassnova etableres i 2005, administrativ under OED. Statsforetaket Gassnova SF opprettes i juni 2007, sorterer under OED og forvalter statens interesser i CCS-prosjekter. Oljedirektoratet (OD) velger aktuelle områder som kunne være egnet for lagring av CO2 fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. En rapport utarbeidet for OED av Gassnova, Gassco AS og OD konkluderte med at CO2 kan lagres sikkert til havs i Norge. Utsiraformasjonen og Johansenformasjonen på Hordaplattformen fremstår som de best egnede områdene.
2008
3D-seismikk sør for Trollfeltet i Nordsjøen samles inn av OD. Formålet var å kartlegge om nedre jura-sandstein i Johansenformasjonen var egnet for permanent lagring av CO2, og å foreslå plassering av injeksjonsbrønner for CO2.
2008-2014
Regjeringen finansierte flere studier av lagringspotensial for CO2 i Johansenformasjonen og i nærheten av det gigantiske gassfeltet Troll. Nye seismikkdata ble samlet inn av Gassnova sør for området fra 2008, og øst for Trollfeltet. Gassnova og flere konsulenter utførte grundige studier av Johansenformasjonen og Sognefjordformasjonen fra øvre jura. Studien resulterte i en rapport publisert i 2012. Den avdekket to interessante områder for lagring; Smeaheia-området øst for Trollfeltet, og Johansenformasjonen sør for Trollfeltet.
2010
«One North Sea»-rapporten er en studie av grenseoverskridende transport og lagring av CO2 i Nordsjøen. Studien var på oppdrag fra «North Sea Basin Task Force». Den analyserte CO2-utslipp fra industrien rundt Nordsjøbassenget og CO2-lagringsmuligheter (figur 1).
«Norwegian CO2 Storage Forum» opprettes, ledet av OD med medlemmer fra akademia, forskningsinstitutter, oljeselskaper og OED. Formålet var å være kontaktpunkt for deltagerne og ha oversikt over pågående CO2-aktiviteter. I tillegg skulle aktivitetene sees sammenheng og bidra til deling av kunnskap mellom deltakerne.
2011-2015
2011
OED inviterte selskapene til å nominere områder i Nordsjøen og Norskehavet aktuelle for CO2-reservoarer for permanent lagring. Fem områder ble nominert. OD anbefalte tre av dem til OED for første lisensrunde. OD publiserer CO2-lagringsatlaset norske del av Nordsjøbassenget. Hensikten var å gi oversikt over geologiske formasjoner og strukturer som kunne være egnet for CO2-lager. Et system for karakterisering og modning av mulige CO2-lager ble også etablert.
2013
Regjeringen staker ut ny retning for CO2-håndtering. Utbyggingen av fullskala CO2-fangst på Mongstad avsluttes og erstattet av et CCS-program. Regjeringens reviderte strategi omfattet et program for å realisere fullskala CCS-prosjekter i Norge. En idéstudie for alternative CCS-prosjekter i Norge ble bestilt fra Gassnova SF.
2014
CO2-lagringsatlaset fra OD for norsk sokkel (figur 2) presenterer et lagringspotensial på mer enn 80 milliarder tonn CO2 for norsk sokkel. Forskrift for transport og lagring av CO2 publiseres.
2015
Gassnova leverer et CCS-idéstudie til OED. Gassnova fikk deretter finansiering til en serie mulighetsstudier for CO2-håndtering, basert på resultatene fra idéstudien. OED og Statoil ASA inngikk en avtale om å utforske mulighetene for geologisk lagring av CO2 i tre ulike områder på norsk sokkel. Ulike utbyggingskonsepter skulle også utredes. Dette var en del av OEDs mulighetsstudie.
2016-2020
2016
OED legger frem mulighetsstudien, som viser at det kan realiseres et fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Norge. Gassnova leverte studien som omfattet tre CO2-fangstanlegg og ett CO2-lager i et nytt fullskala CCS-prosjekt. Equinor Energy AS (Equinor) utførte studien av lagringsområdet og anbefalte videre studier i Smeaheia-området (figur 3). Gassco leverte en mulighetsstudie for CO2-transport fra et fangststed til et CO2-lager, ved å skipe gassen fra Østlandet til Vestlandet.
2016-2020
Equinor stifter partnerskapet Northern Lights med A/S Norske Shell og Total E&P Norge AS. NL utførte konseptvalg og forprosjektering (FEED) for et nytt CO2-lager, ved hjelp av statlige subsidier. Gassnova samordnet studiene med de to CO2-fangststedene på konseptstadiet. NL besluttet å flytte lagringslokaliteten på Hordaplattformen fra Smeaheia-området øst for Troll, til Johansenformasjonen sør for Troll.
2018
OED kunngjør den første runden for tillatelse av CO2-lagring i arealet sør for Trollfeltet (figur 4).
2019
OED tildeler den første utnyttelsestillatelsen for CO2-lagring til Equinor, EL001.
2020
Den første letebrønnen, 31/5-7 Eos, ble boret i lisensen. Brønnen viste gode egenskaper for CO2-lagring.
Norther Lights leverte plan for utbygging og drift (PUD) for EL001 til OED.