Historien om Johansen-formasjonen

CO₂ skal lagres i Johansen-formasjonen sør for Troll-feltet. Les historien om å finne et CO₂-lager og milepæler i dette arbeidet.

Svært god reservoarkvalitet

Norge har omfattende erfaring med lagring av CO₂ i geologiske strukturer. Siden 1996 er det fanget om lag en million tonn CO₂ i året fra hydrokarbongassen som produseres på Sleipner Vest-feltet i Nordsjøen.

Dette blir injisert og lagret i Utsira-formasjonen, en geologisk formasjon som ligger over gasslaget, men mer enn 800 meter under havbunnen. Utsira-formasjonen er en sandsteinformasjon med svært god reservoarkvalitet, og tilhører den enorme Utsira-Skade-akviferen. Den injiserte CO₂-en stiger oppover og akkumuleres under den overliggende takbergarten av skifer.

Gassproduksjonen fra feltene Gudrun og Utgard ble koblet til prosesseringsanlegget på Sleipner i henholdsvis 2014 og 2019, og bidro dermed til CO₂-volumene som er lagret i Utsira-formasjonen.

I forbindelse med behandling av brønnstrømmen fra Snøhvit-feltet i Barentshavet, for produksjon av LNG på Melkøya, er det årlig injisert og lagret om lag 0,7 millioner tonn CO₂ i Tubåen-formasjonen og Stø-formasjonen.

CO₂-lageret i utnyttelsestillatelse 001 (EL001) vil bli det tredje CO₂-lageret som er utviklet i Norge. Rettighetshaverne har kalt utbyggingsprosjektet Northern Lights (NL) og er transport- og lagringsdelen av Langskip CCS prosjekt.

Det kan ta flere år å modne et mulig CO₂-lager til det er klart for å starte injeksjon av CO₂. Tidslinjen som presenteres her viser alle tiltakene som er gjort i forkant av beslutningen om å sende inn plan for utbygging og drift (PUD) for NL-prosjektet.

Prosessen for valg av lagringsreservoarer for CO₂ fra gassfeltene Sleipner Vest og Snøhvit var styrt av feltutbyggingsplanene for de petroleumsprosjektene, mens prosessen for NL har vært annerledes, siden dette prosjektet ikke er knyttet til feltutvikling for petroleumsproduksjon.

Prosessen med å finne et mulig CO₂-lager startet med en gjennomgang av norsk sokkel i 2007. Dette ble så modnet gjennom flere stadier, og vil fortsette fremover etter hvert som flere CO₂-lager forventes utviklet. De viktigste stegene i prosessen er beskrevet i kronologisk rekkefølge under.

Prosessen med å finne et CO₂-lager (2005 – 2010)

2005

CLIMIT, et nasjonalt program for forskning, utvikling og testing av teknologi for CO₂-håndtering (karbonfangst og -lagring (CCS)) opprettes av Olje og energidepartementet (OED) i 2005. I første omgang ble programmet opprettet for å støtte utvikling av fangstteknologi for CCS i gassfyrte kraftverk, men i 2008 ble støtteordningen utvidet til kraftproduksjon basert på alle fossile brensler, og i 2010 ble også industriutslipp av CO₂ inkludert.

Det har skjedd en vesentlig teknologiutvikling gjennom prosjekter finansiert av CLIMIT-programmet, og det er bygget opp en betydelig kompetanse i Norge, både i forskningsmiljøene og hos industripartnerne. Flere prosjekter i programmet har bidratt til å sikre trygg og effektiv CO₂-lagring i Johansenformasjonen i EL001-lisensen.

North Sea Basin Task Force opprettes med formål om å utvikle felles prinsipper for å utvikle og regulere transport, injeksjon og permanent undersjøisk lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget. I dag består gruppen av myndigheter og private aktører fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern.

2007

Gassnova etableres i 2005, administrativ under OED. Statsforetaket Gassnova SF opprettes i juni 2007, sorterer under OED, og forvalter statens interesser i CCS-prosjekter.

Oljedirektoratet (OD) begynte å velge ut aktuelle områder som kunne være egnet for å lagre CO₂ som skulle fanges fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad på vestkysten av Norge.

En rapport utarbeidet for OED av Gassnova, Gassco AS og OD konkluderte med at CO₂ kan lagres sikkert til havs i Norge. I Nordsjøbassenget ser det ut som de best egnede områdene er i Utsiraformasjonen og Johansenformasjonen på Hordaplattformen

2008

3D-seismikk innsamles av OD sør for Trollfeltet i Nordsjøen. Formålet var å kartlegge om nedre jura sandstein i Johansenformasjonen sør for Trollfeltet kunne være egnet for permanent lagring av CO₂, og for å foreslå plassering av injeksjonsbrønner for CO₂.

2008 – 2014

Regjeringen finansierte flere detaljerte studier av lagringspotensial for CO₂ i Johansenformasjonen og i nærheten av det gigantiske gassfeltet Troll. Nye seismikkdata ble innsamlet av Gassnova sør for seismikkområdet fra 2008 og øst for Trollfeltet. Gassnova og flere konsulenter utførte en grundig studie på Johansenformasjonen og Sognefjordformasjonen fra øvre jura. Denne studien munnet ut i en rapport som ble publisert i 2012. Rapporten avdekket to interessante områder for lagring; Smeaheia-området øst for Trollfeltet og Johansenformasjonen sør for Trollfeltet.

2010

One North Sea-rapporten (på engelsk) er en studie av grenseoverskridende transport og lagring av CO₂ i Nordsjøen. Studien var på oppdrag fra North Sea Basin Task Force og analyserte CO₂-utslipp fra industrien rundt Nordsjøbassenget og CO₂ lagringsmuligheter, se Figur 1.

Norwegian CO₂ Storage Forum opprettes, ledet av OD med medlemmer fra akademia, forskningsinstitutter, oljeselskaper og OED. Forumets formål var å være et kontaktpunkt for deltagerne og ha oversikt over pågående aktiviteter relatert til CO₂-lagring på norsk sokkel. Formålet var også å medvirke til å se aktivitetene i sammenheng og hjelpe deltagerne å dra nytte av hverandres kunnskap og erfaring.

Prosessen med å finne et CO₂-lager (2011 – 2015)

2011

OED inviterte selskapene til å nominere områder i Nordsjøen og Norskehavet som kunne være aktuelle for leting etter mulige reservoarer for permanent lagring av CO₂ fra Mongstad-raffineriet. Fem områder ble nominert og OD anbefalte områder til OED for den første lisensrunden for CO₂-lagring.

OD publiserer CO₂-lagringsatlaset for den norske delen av Nordsjøbassenget. Hensikten med atlaset var å gi en oversikt over de geologiske formasjonene og strukturene som kunne være egnet for sikker lagring av CO₂. Et system for karakterisering og modning av mulige CO₂-lager ble også etablert.

2013

Regjeringen staker ut en ny retning for CO₂-håndtering. Utbyggingen av fullskala CO₂-fangst på Mongstad ble avsluttet og erstattet med et CCS-program. Regjeringens reviderte strategi omfattet et program for å realisere fullskala CCS-prosjekter i Norge. En ny idéstudie for alternative CCS-prosjekter i Norge ble bestilt fra Gassnova SF.

2014

CO₂-lagringsatlaset for hele den norske sokkelen (på engelsk) publiseres av OD, se figur 2. Atlaset presenterer et mulig lagringspotensial på mer enn 80 milliarder tonn CO₂ på norsk sokkel. Dette tilsvarer dagens nivå av norske CO₂-utslipp i 1.000 år.

Forskrift for transport og lagring av CO₂ publiseres.

2015

Gassnova SF leverer en CCS idéstudie til OED. Gassnova fikk deretter finansiering for å sette i gang en serie mulighetsstudier for CO₂-håndtering basert på resultatene fra idéstudien.

OED og Statoil ASA inngikk en avtale om å utforske mulighetene for geologisk lagring av CO₂ i tre ulike områder på norsk sokkel. Ulike utbyggingskonsepter skulle også utredes. Dette var en del av OEDs mulighetsstudie.

Prosessen med å finne et CO₂-lager (2016 – 2020)

2016

OED legger frem mulighetsstudien, som viser at det er mulig å realisere en fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i Norge.

Gassnova leverte studien som omfattet tre CO₂-fangstanlegg og ett CO₂-lager i et nytt fullskala CCS-prosjekt. Equinor Energy AS (Equinor) utførte studien av lagringsområdet og anbefalte videre studier i Smeaheia-området, se figur 3. Gassco leverte en mulighetsstudie for CO₂-transport fra et fangststed til et CO₂-lager, ved å skipe gassen fra Østlandet til Vestlandet.

2016 – 2020

Equinor stifter partnerskapet Northern Lights (NL) (på engelsk) med A/S Norske Shell og Total E&P Norge AS. NL utførte konseptvalg og forprosjektering (FEED) for et nytt CO₂-lager, ved hjelp av statlige subsidier.

Gassnova samordnet studiene med de to CO₂-fangststedene som utviklet seg fra mulighetsstadiet til konseptstadiet. NL besluttet å flytte lagringslokaliteten på Hordaplattformen fra Smeaheia-området øst for Troll til Johansenformasjonen sør for Troll, og baserte seg på tidligere studier og seismikkdata.

2018

OED kunngjør den første runden for utnyttelsestillatelse av CO₂-lagring i arealet sør for Trollfeltet, se figur 4. Dette området omfatter interesseområdet for CO₂-lagring i Johansenformasjonen.

2019

OED tildeler den første utnyttelsestillatelsen for CO₂-lagring til Equinor, EL001 (ODs Faktasider).

2020

Den første letebrønnen, 31/5-7 Eos, ble boret i lisensen. Brønnen viste gode egenskaper for CO₂-lagring.
Norther Lights leverte en plan for utbygging og drift (PUD) for EL001 til OED.